Gull eller tull? Dette bør du vite om biogass

• aktuelle problemstillinger for Vestlandsbonden
• økonomien rundt biogass
• hvordan klimaeffekten regnes
• status i Norge og vestlandet
• litt om hva du faktisk kan gjøre allerede i dag

• Biogass er en blanding av flere gasser som lages av mikroorganismer når de bryter ned husdyrgjødsel, matavfall, fiskeslam, avløpsvann eller hvilket som helst annet organisk materiale.
• Sammensetningen av mikroorganismene påvirker hvor mye og hva slags biogass som dannes av det organiske materialet.
• Består i all hovedsak av metan (60 %) og karbondioksid (CO2), men også mindre mengder andre stoffer (svoveldioksid, hydrogen og oksygen).
• Biogass er en fornybar og fleksibel energibærer på samme måte som strøm og hydrogen. Biogass produseres kontinuerlig og må derfor brukes kontinuerlig for å dra nytte av den.
• Man kan foredle den til metan som er det samme som naturgass. Det muliggjør lagring og metan kan brukes som drivstoff.
• Mikrolivet i tarmsystemet til drøvtyggere danner biogass og sånn sett er dyret selv et lite biogassanlegg. Men dette anlegget gir ikke så mye nytte akkurat hvis gassen bare rapes av sted. Les også at en kan redusere metanproduksjonen gjennom gode beiter og beitestrategi.

I regjeringens rapport Husdyrgjødsel til biogass kan man lese:

"Ifølge Schnurer og Jarvis (2009) i Østfoldforskning (2016) kan sambehandling av husdyrgjødsel med andre substrater gi høyere biogassutbytte. Dette fordi tilførsel av nye mikroorganismer fra husdyrgjødsel kan ha stabiliserende effekt på biogassprosessen. Denne effekten (samråtningseffekten) når husdyrgjødsel blandes sammen med andre substrater er lite studert og dokumentert i Norge, men det utføres noen forsøk på området. For eksempel har NMBU i samarbeid med NIBO gjennomført et forsøk på samråtningseffekten i testbiogassanlegget på Ås. I forsøket ble matavfall behandlet sammen med storfegjødsel under anaerobe forhold. Sambehandling av storfegjødsel med matavfall førte til 26 prosent høyere biogassutbytte enn det som teoretisk ble forventet når man summerer energipotensial fra begge substratene. I samme forsøk ble det også konkludert at samråtning av disse substratene fører til et høyere mikrobielt mangfold og en mer balansert C/N ratio (forholdet mellom karbon og nitrogeninnhold) i blandingen (Zamanzadeh et al., 2017)."

• I dag brukes 1 prosent av norsk husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Stortinget har satt 30 prosent som mål.
• Det eksisterer 5-10 gårds-biogassanlegg hvor bonden benytter husdyrgjødsel til å produsere strøm og varme (Miljødirektoratet 2020).
• Av de industrielle biogassanleggene i Norge er det kun Greve Biosgass som tar imot husdyrgjødsel i stort monn. I 2018 ble det levert 62 000 tonn husdyrgjødsel til anlegget fra 30 gårdsbruk.
• Andre biogassanlegg, som Romerike biogassanlegg (Energigjenvinningsetaten Oslo kommune) og Biokraft AS i Skogn har begynt å ta imot husdyrgjødsel, men foreløpig i relativt små mengder.
• Flere landbruksaktører, herunder TINE og Nortura, jobber med industrielle satsinger innenfor biogass.
• På Jæren planlegges et biogassanlegg som skal ta i mot 500 000 tonn husdyrgjødsel.

Kilde: Landbrukets Klimaplan

• Av matavfall, nasjonalt, går 208 000 tonn til materialgjenvinning. Det meste av matavfallet, om lag 160 000 tonn, gikk til biogassproduksjon, mens drøyt 50 000 tonn gikk til kompostering, ifølge SSB.
• Totalt materialgjenvinnes 920 000 tonn avfall (41 prosent) i Norge.
• I følge SSB går stadig mer biogass til transport. I 2018 ble det brukt 210 GWh biogass i landtransport som er nesten en fordobling fra 2017.

• I Landbrukets klimaplan er det satt mål om at økt bruk av husdyrgjødsel, som råstoff i eksisterende biogassanlegg og ved etablering av nye anlegg, vil gi en klimagassreduksjon i underkant av 280 000 tonn CO2-ekv. i perioden 2021 - 2030. Til sammenligning ble det sluppet ut 50,6 millioner tonn CO2-ekv. i Norge i 2019 (4,4 mill av disse var fra landbruket). Landbruket har forpliktet seg til å kutte 5 mill tonn CO2 innen 2030, i følge jordbrukets klimavtale.

Mer miljøvennlig enn andre fossilfrie drivstoff:

• "Bruk av biogass regnes ikke med i omsetningskravet for biodrivstoff, men det regnes med som fornybar energi i EU’s fornybardirektiv. Biogass krever ikke noe særlig ekstra arealbruk siden produksjonen er basert på avfall som uansett skal brennes. Det er dermed ikke samme problematikk som for biodrivstoff som krever store landbruksarealer. De fleste regner dette som et drivstoff med meget lave klimafotavtrykk og sånn sett bedre for miljøet", ifølge SSB.

Kutter utslipp fra gjødsellager:

• Biogassproduksjon reduserer utslipp fra gjødsellager. Ved å utnytte husdyrgjødsel til biogass reduserer man lagringstid av gjødsla og dermed utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager.

Forvandler metan til biogent CO2:

Når man forbruker metan fra biogass skapes biogent CO2. Biogent CO2 regnes ikke som klimagassutslipp siden det stammer fra CO2 som har blitt hentet fra atmosfæren. Altså regnes CO2-utslippet som en del av et naturlig kretsløp som ikke bidrar til økte klimagasser i atmosfæren.

Kan erstatte kunstgjødsel:

Biorest(biogjødsel) kan erstatte kunstgjødsel, ved at en større andel av nitrogenet i gjødselen er plantetilgjengelig etter biogassprosessen.

Alternativ til fossil energi:

Biogass kan erstatte fossilt drivstoff i transportsektoren (man kan dog ikke automatisk si at biogass fører til mindre CO2-utslipp fra fossil energi ettersom det fossile drivstoffet jo alltids kan bli brukt ett annet sted). Biogass kan også erstatte fossile oppvarmingskilder (naturgass). Klimaeffekten ved at biogass brukes til erstatning av fossilt drivstoff er ikke inkludert i Landbrukets klimaplan.

Fra rapport:

I den ganske omfattende gjennomgangen Husdyrgjødsel til biogass som er bestilt fra regjeringen står det forklart hvordan det er regnet ut at biogass og biogassproduksjon reduserer klimagassutslipp. Her er et par punkter fra den:

• "Reduksjon av klimagassutslipp beregnes som differansen mellom utslippene fra lagring og spredning
  av ubehandlet husdyrgjødsel og klimagassutslippene fra husdyrgjødsel som går til biogassproduksjon."
• "I Klimakur 2030 er det beregnet at dersom 25 prosent av all husdyrgjødsel fra husdyrrom og
  gjødsellager går til biogassproduksjon innen 2030 vil det gi en reduksjon av klimagassutslipp
  tilsvarende 300 000 tonn CO₂-ekvivalenter akkumulert over perioden 2021 - 2030. Hele denne effekten
  oppstår på grunn av redusert lagringstid av gjødsla og reduksjonen kan dermed tilskrives
  jordbrukssektoren."

Søker du etter biogjødsel og biorest blant NLRs fagartikler vil du kunne lese om forsøk som viser at som nitrogenkilde fungerer biogjødsel på høyde med Fullgjødsel (kunstgjødsel). Biogassproduksjonen gjør nitrogenet i gyllen mer plantetilgjengelig.

Biorest er en god gjødselkilde til korn og eng - Norsk Landbruksrådgiving Innlandet (nlr.no)

Etter å ha sett på tilgjengelig forskning tør vi å si at biogjødsel (med husdyrgjødsel som ingrediens) i grove trekk:

• er bedre enn gylle som næring
• ikke er skadelig
• kan erstatte kunstgjødsel

Biogjødselen kan derfor spare utgifter til annen gjødsel.

Kanskje blir det biogjødselen som klarer å skape plussverdier i regnskapet knyttet til biogassproduksjon - litt gull på vektskålen.

Innholdet i biogjødselen

Biogassprodusenten er pålagt å lage informasjon om hva biogjødselen inneholder, men du som bruker har ansvar for at dokumentasjonen på anvendt gjødsel er fullstendig og i henhold til regelverket. Det er svært viktig at du før et samarbeid med et biogass-anlegg inngår en virkelig god avtale i forkant slik at du vet nøyaktig hva du får tilbake fra husdyrgjødselen sin.

Når det gjelder tungmetallet finnes det et lovverk som hindrer deg fra å bruke biorest som overstiger grenseverdier, og i tillegg er det rett og slett forbudt å spre avløpsslam på eng.

Mikroplast er et problem

Men når det kommer til plast og mikroplast finnes det ikke gode nok lover, forteller Tord Araldsen i podkasten Vestlandsbonden. Han ville derfor bekymret seg mer for plast enn for tungmetaller.

Varedeklarasjon

Anleggene er pålagt å ta prøver av råstoff som tas inn i biogassprosessen og de skal ha fullstendig varedeklarasjon på hva bioresten inneholder. Det kan du spørre om å få.

Når det gjelder markedet for biogass, blir biogass, i likhet med hydrogen, etanol og elektrisitet, sett på som alternativer til fossilt drivstoff. Biogass har ikke de samme problemene som annet biodrivstoff som krever store landbruksarealer for å produseres. De fleste regner biogass som et drivstoff med meget lave klimafotavtrykk og sånn sett bedre for miljøet.

Biometan er også et alternativ til naturgass (som er fossil) og kan med nødvendige investeringer erstatte f.eks. naturgass som brukes til veksthusoppvarming.

I Norge brukes biogass særlig i busser og renovasjonsbiler, og nå har sannelig traktoren som går på metan kommet også (men helst ikke løp og kjøp før du har gass på plass). Ser man på tallene fra SSB er det vekst i bruken at biogass til transport. Det er en forholdsvis enkel ombygging av gamle motorer som skal til for å få de til å kunne gå på gass.

Danske forskere er også optimistiske til å lykkes med å lage drivstoff til fly med biogass som en av ingrediensene. Men før vi letter helt, må vi huske på at Danmark har kortere transportavstander enn Vestlandet, og sikkert mer møkk (1,5 millioner storfe og 13 millioner svin).

Oppsummert kan vi nok si at dette er et marked og en teknologi i utvikling. Med tanke på energitap fra transport er det naturlig lurest for vestlandsbonden å, i første omgang, forholde seg til sitt lokale marked, teknologi og infrastruktur.

Da kan du ta kontakt med programleder og grovfôrrådgiver Helena Elvatun og få tilgang til hele det uredigerte intervjuet fra Podkasten. Elvatun mener at over en halvtime med spennende detaljer ble klippet bort.

Se også foredrag med Tord Araldsen på Youtube her.