Grunne røtter/fuktig jord, næring og nedvasking

Det er forhold for flere grønnsakskulturer vi skal belyse i denne artikkelen før du erfarer det selv, og enda kanskje ikke oppdager det før kronene ruller ut.

I enkelt år får vi en svært fuktig vår og rotsystemet utvikler seg dårlig, og følgelig vil næringstilgangen kunne bli kritisk i mange uker. Da må vi forebygge spesielt mht økt del-gjødsling og økt frekvens med vanning for å forebygge avlings- og kvalitetsnedgang. Vi har, under slike forhold, erfaring for at rotsystemet ikke kommer seg ned i dybden, altså utvikler seg nedover før innhøsting, dvs skaden er relativt permanent.

Stoffet nedenfor gir kun et riss av sakskomplekset. Vi anbefaler å kontakte en rådgiver for konkrete råd på egen åker når du får mistanke om slike problemer. Sist vi opplevde slike forhold var våren 2012 og det kan oppstå igjen og vi skal også ta hensyn til ikke å gi alt for mye vann i perioder av etableringsfasen i både sådde og planta kulturer – for mye vann vil kunne gi redusert rotdanning og røtter som ikke går normalt nok ned i dybden.

Grunne røtter

Får vi ekstremt fuktige jordforhold over noe tid vil vi i flere kulturer kunne se et rotsystem som er veldig grunt. På enkelt jorder kan f.eks. rosenkål bli målt til 25 cm rotdybde og hodekål til lagring til 10 cm rotdybde langt ut i vekstsesongen og i noen tilfeller ut på høsten! Og det betyr i praksis at næring (og vann ved noe mer opptørking) ikke er tilgjengelig i slikt monn som en forventer. I 2012 målte vi etter siste nedbøren, NO_3- i sjiktet 10-20 cm som varierende fra 0,5-8 kg /daa i Vestfold, også på Raet. Helt ned i 0,5 kg ble målt på lagringskål og rosenkål der grunngjødslinga da var nedvasket under 20 cm. Det sier seg da at med grunne røtter både tidlig og sent i sesongen får ikke plantene nok næring.

Opptak av næring

På en varm dag kan et blad skifte ut opp til 100 % av vannet sitt på en time. Vanntilgang er en forutsetning for vokster – men noen næringsstoffer er helt avhengig av god nok vanntransport i planta for å kunne tas opp. Noen næringsstoffer har altså passivt opptak i motsetning til et aktivt opptak som er energikrevende). Kalsium (Ca) og Bor (B) tas opp passivt.

Noen næringsstoffer, som Nitrogen, Fosfor og Kalium, kan tas opp av hele rota, mens Ca og B altså bare følger vannstrømmen ved rotspissene.

God vanntransport fordrer nok plantetilgjengelig vann i rotsona. Og vann transporteres gjennom planta pga et sug dvs det foregår en fordamping fra plante til luft pga at det er tørrere i lufta enn ved bladoverflaten der 90 % av fordampingen skjer via bladenes spalteåpninger. Inne i plantene er lufta nesten vannmettet. Blir luftfuktigheten for høy, for eksempel under en fiberduk, eller pga klimaet ellers risikerer en at transporten av spesielt Ca og B reduseres. Noen ganger gir det skader (bla bladrand skader) pga manglende opptak av plantenæring. Grunt rotsystem (og evt. for lite vanntilgang i øvre jordsjikt) og høy luftfuktighet er oftest krevende for planter.

Næringsstoffer

Det er skummelt og kun fokusere på enkelt næringsstoffer, men av og til bør vi allikevel se litt nærmere også på det. Kulturer med grunt rotsystem er naturlig nok mest utsatt ved begynnende nedvasking av næringsstoffer. Og det beste råd en kan gi er å vurdere informasjonen under og følge godt med på kulturen og vi vet at mangel først kan oppstå slik, for: Nitrat løses lettere i jordvæska enn svovel osv: Nitrat > Svovel > Ammonium og Kalium.

(Du finner noe mer info her: Nedvasking av næring - tiltak? )

Bor er et mikronæringsstoff som i flere kornslag har små intervaller mht å gi enten mangel eller forgiftninger. I kålvekster skal det betydelig mer til for å få en forgiftning, men mangel derimot opptrer fra tid til annen. Og vi ser under vanskelige klimatiske forhold, som nevnt over, at blomkålåkre (blomkål er bor krevende) får mangel på bor. Mangelen kan selvsagt skyldes for lite tilførsel, men høyst sannsynlig er det det grunne rotsystemet, muligens i kombinasjon med klimaet, som gir seg slike utslag (om jordas pH er slik den skal være! Og jorda har ok struktur.). Bormangel i blomkål kan forårsake brun marg, hulrom i stengelen og bakterieråte i hodet.

Tenker vi på et næringsstoff som bor tilført som bladgjødsling har ulike planter ulik evne til å transportere bor rundt i planta pga at noen planter har et stoff som bidrar til dette. Gulrot er en kultur som har den muligheten mht bor. Men uansett kultur vil tilførsel av næring på blader normalt være positivt når mangel er til stede. Forebyggende bruk av bladgjødsling er også veldig vanlig spesielt om jordas pH er relativt høy eller vi har med for eksempel borkrevende vekster å gjøre. I bønner, som har skjøre blader, brukes også noe forebyggende bladgjødsling gjennom sesongen – slik at en øker muligheten for at bladverket ikke skades og gir mulig inngang for ulike sopp- og bakterieinfeksjoner. Vi må allikevel nevne at bladgjødsling kun er et lite supplement.

Nedvasking

Som vi har nevnt over er det forskjell på hvor lett de ulike næringsstoffene løses opp i jordvæska, fosfor for eksempel løses langt mindre.

I 2012 var det vært store forskjeller i nedbørsmengder fra sted til sted. Bare på noen få km kunne det skille titalls millimeter og med ulik intensitet. Noen eksempler på målt NO_3- , som indikerer også mangel av andre næringsstoffer, viste oss svært lave næringsverdier i rotsjiktet. Sein hodekål på halv tung jord ble målt til 0,5 kg NO_3- /daa etter at det var gitt 26 kg N tidligere. Kålrot på litt tyngre jord ble målt til 1 kg NO_3- /daa etter at det er gitt 6 kg N tidligere. For Gulrot på lett jord ble det målt 4 kg NO_3- /daa og Kepaløk på lett jord målt til 6 kg NO_3- /daa noe som viser at på både det konkrete gulrotarealet og løkarealet på Vestfold Raet holdt det bra med NO_3- – men dette varierer selvsagt til andre arealer med tilført næring, jordtype og nedbør.

I tillegg skal en være spesielt klar over at det trenger ikke være nok å tilføre kun kalksalpeter, men noe påfyll av mer breispektra gjødsel skal gjøres der vekstene skal stå lenge.

Så kommer varmen – hva skjer da?

Det grunne rotsystemet må da passes ekstra godt på både mht til næring og vann! Dette betyr at en må sjekke rotdybden på kulturene sine slik at en ikke blir overrasket om det skulle bli tørt igjen og vurdere behovet for kompensasjon av næring i flere omganger, og breispektra næring kan være fornuftig, utover gjødselplanen! Men vær obs i kulturer der produktet sprekker lett at en ikke gir for mye N raskt – kålrot er en slik kultur. Generelt, om det overgjødsles rundt 2 kg nitrat til kålrot, vil faren for sprekking være liten. Er vi noen uker unna høsting, blir det et spørsmål hvor lite N det er i jorda – om vi må kjøre litt mineralgjødsel eller om vi kan vurdere noen bladgjødslinger, bruk i så fall bladgjødsel med 1-2 enkelt næringsstoff, om man vet det er en konkret mangel.

Ved bladgjødsling gis det lite næring / daa per gang og bladene kan heller ikke ta opp mye næring /behandling. Skal mineralgjødsel tilføres på en åker med grunt rotsystem, er det fornuftig og dele opp gjødsla slik at en holder næringen i rotsjiktet – om det blir nedvasking og en må etterfylle, da i mindre porsjoner.
Vi nevner også igjen at når vi nærmer oss innhøsting er det mange kulturer en skal være svært forsiktige med mht store gjødselmengder, for eksempel i potet. Og innråte i for eksempel rosenkål bør en også tenke på ved ikke å gi på for mye næring raskt og også mht å holde vannregimet i jorda jevnt slik at det ikke vokser i rykk og napp.

Men som vi startet med, er stoffet omtalt over kun et riss av sakskomplekset, og det anbefales å kontakte en rådgiver for konkrete råd på egen åker.
(Tilleggslesning: Plantefysiologi)