Kort fortalt henter kalkulatoren opplysninger om drifta di; hva du putter inn og hva du får ut, i tillegg til data om jordsmonn og klima. Dette sammenlignes så med andre gårdsbruk og resulterer i ulike grafer. Grønne grafer: tommel opp, røde grafer: her har du en jobb å gjøre.

Hele landbruksnæringa har stått sammen for å få den opp å gå og den er allerede et avansert verktøy. Det er ikke en liten jobb vi har tatt på oss. At denne kalkulatoren skal kunne ta høyde for alle tenkelige parametere i landbruket fra dag én, er mye å forlange. Så fasettert og mangesidet som landbruket er, vil den antakelig heller aldri klare det.

Klimakalkulatoren skal være et verktøy for bonden til å belyse utslipp fra sin gård og den skal vise at næringa tar klima på alvor. Og det kan den få til allerede i dag.


Noen utfordringer må vi jobbe med

Siden klimakalkulatoren regner CO2-ekvivalenter per produserte enhet, vil alle tiltak som øker produksjonen som oftest også vises som klimagevinster. Og snudd opp ned; du kan gjøre så mange klimatiltak du bare vil, men hvis du har lav produksjon, vil du fort se ut som en klimaversting likevel. Og noe er det jo i det, det er jo tross alt mat vi skal produsere og høy produksjon bør vi trakte etter. Men alt er ikke nødvendigvis så svart/hvitt og høy produksjon bør ikke være det viktigste klimamålet i seg selv.

Er det klimavennlig med høye innsatsfaktorer, liten bruk av lokale ressurser, og få eller ingen tiltak for å redusere erosjon og nedbryting av det organiske materiale i jorda? Ifølge klimakalkulatoren er det det, så lenge produksjonen er høy. En oksekalv som fôres med mye kraftfôr er mer klimavennlig i kalkulatorens øyne enn en som blir fôra på lokale ressurser og dermed oppnår slaktemoden alder seinere.

Karbonlagring i jord er et av tiltakene som skal redusere CO2-utslippene mest, ifølge Landbrukets Klimaplan. Men mange av tiltakene som kan binde karbon i jorda, har du per i dag ikke mulighet til å legge inn i klimakalkulatoren. Fangvekster er et eksempel på noe som kalkulatoren enda ikke skjønner noe av. Forhåpentlig vis vil dette også snart være mulig.

Det er heller ikke bare klimaet du må ta hensyn til. Det er nødvendig med et mer helhetlig perspektiv der du også tar hensyn til bærekraftig utnyttelse av lokale ressurser og hensyn til lokalt miljø så vel som dyrevelferd. Det gjør det så uhyre mye mer komplisert når gode klimatiltak, ikke alltid samsvarer med disse andre hensynene som også skal tas.

Klimakalk


Ikke et mål, men et virkemiddel

Og her starter vår jobb. Her blir det deres jobb som bønder og vår jobb som rådgivere å se det helhetlige perspektivet. Sammen må vi tolke grafene som kalkulatoren gir oss - og i tillegg ta hensyn til det som kalkulatoren enda ikke forstår seg på. Hvor er det noe å hente og hva er de naturgitte forutsetningene for det enkelte gårdsbruk?

Vi i Norsk Landbruksrådgivning har utdannet over 100 rådgivere til å gjøre denne jobben og har nå nylig lansert et nytt rådgivningstilbud; klimarådgivning. Med midler satt av i Regionalt Miljøprogram på 4000 kr for individuell klimarådgivning, vil dette i praksis bli gratis for dere bønder.

Og noe kan alltid forbedres. Hver gang vi bruker kalkulatoren og ser nærmere på hva som ligger til grunn for grafene, finner vi forbedringspotensial. Tiltakene som vi kommer frem til er som oftest tiltak som bedrer agronomien og gjør drifta mer lønnsom for bonden. Er det da noen sak å være klimavennlig?

Klimakalkulatoren kan bli en god assistent. Den skal være et verktøy for bonden og oss rådgivere for å få oversikt over utslipp. Målet er ikke å bruke klimakalkulatoren. Målet er å redusere utslippa. Klimakalkulatoren kan være et godt verktøy for å vise oss hvor vi kan bli bedre.

Klimakalk 2


Hvor er vi egentlig på vei?

Vil det bli krav om klimaregnskap for gårdsbruk i framtida? Det vet vi enda ikke, men vi vet at den samla landbruksnæringa skal kutte 5000 tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Og vi vet at vi i næringa må vise at vi tar dette på alvor.

Her vil Klimakalkulatoren være en viktig synliggjøring av den innsatsen som så mange av dere bønder gjør og vil fortsette å gjøre for å redusere klimautslipp. Den innsatsen som vil gjøre landbruksnæringa i Norge enda mer bærekraftig. Det er i dag 1700 registrerte brukere av klimakalkulatoren. Hvis vi skal bli tatt på alvor som «klimamedarbeidere» i Norge, må dette tallet opp.

Vi må bruke det virkemiddelet som bransjen selv har utviklet slik at vi kan gjøre klimainnsatsen på den beste måten for bonden.

Hvis vi nå tar kalkulatoren i bruk, vil den også fortere kunne utvikle seg til å bli den flotte assistenten den er ment som og den vil samtidig vise at vi jobber i ei næring som tar klima på alvor.

Lurer du på hvordan du kan klimatilpasse gården din?

  • Klimatiltak bidrar til bedre produksjon og økt lønnsomhet.
  • Det er bra for drifta og bra for miljøet!
  • Vår tiltaksplan er resultatet av NLR Klima Førsteråd til din produksjon.
  • Sammen finner vi de riktige klimatiltakene på din gård.
  • Husk at du kan søke støtte fra Regionalt miljøtilskudd i jordbruket for et NLR Klima Førsteråd.

Les mer om rådgivningstilbudet