Utvikling av et pent og godt skall er en kompleks prosess som påvirkes både av naturgitte forhold som klima og jord, og av forhold som kan påvirkes gjennom dyrking og lagring. Både sjukdomsorganismer, fysiske, kjemiske og fysiologiske forhold virker inn.
Et nylig avsluttet prosjekt (Økt konkurransekraft for norske poteter, 2013-2017) har undersøkt betydningen av dyrkingssted (jord/klima), sort, dyrkingsteknikk og innlagringsstrategi på utseende av poteter.
Om prosjektet Økt konkurransekraft for norske poteter
Skallkvalitet av ulike sorter
I denne artikkelen presenteres kort noen resultater fra undersøkelser i totalt seks feltforsøk i 2013 og 2016. Det var hvert år tre dyrkingssteder med noe ulike jordtype (Toten/lettleire, Solør/siltjord og Vestfold/sandig jord). Det ble hvert år valgt sorter fra tilgjengelig materiale med sammenlignbart opphav, både sorter i praktisk dyrking, og nye sorter med et visst potensiale for god skallkvalitet. Sorter og valgte setteavstander i de to årene er vist i tabell 1.
Tabell 1. Oversikt over sorter de ulike testår og setteavstander (i cm)
Sort | 2013 | 2016 |
Arielle | 25 | |
Asterix | 30 | 30 |
Cerisa | 20 | |
Erika | 20 | 20 |
Esmee | 30 | |
Folva | 25 | 25 |
Labella | 25 | |
Lady Claire | 25 | |
G06-1150/Nansen | 30 | |
Mandel | 30 | 30 |
Odinia | 30 | |
Rutt | 25 |
De høstede poteten ble veid og sortert og det ble målt tørrstoff, flassing og ulike kvalitetsfeil. Skallkvalitet ble bedømt visuelt på 25 knoller etter ca. 3 måneders lagring. På skala 1-9 (der 9 er best) ble det vurdert skurv, farge, helhet, blankhet og krakelering (oppsprekking av skallet).
Det ble testet noe ulike sorter i 2013 og 2016, noe som vanskeliggjør en direkte sammenligning. Resultatene for bedømt utseende er vist i figur 1.
Ut fra et generelt inntrykk av sortenes styrker og svakheter i de ulike feltene gjennom to år kan det summarisk oppsummeres følgende:
- Erika penest begge år. Skåret høyest på lettleire 2013 og i siltjord 2016
- Arielle nr to i utseende (kun 2013)
- Folva pen begge år - penest på silt. Lite sølvskurv
- G06-1150/Nansen (2016) pen, men utsatt for krakelering
- Cerisa, Labella (2016) Jevngode i helhet, Cerisa mindre sølvskurv og mørkere røde (best på lettleire, nest bet på silt)
- Rutt (2013) blank, men mye flatskurv og sølvskurv
- Odinia (2013) pen og uten store skurvproblemer, men flasset mest
- Asterix middels blank begge år, mye krakelering. Dårlig farge 2013
- Mandel og Lady Claire lavest skår i 2013. Mandel litt bedre 2016
- Esmee svært variabel. Dårlig helhet grunnet tydelige lenticeller, mye sølvskurv og ujevn farge
Totalt sett har de seks sortsforsøkene gjennom to år vist store sortsforskjeller, men med noe variasjon mellom år og dyrkingssted. Erika ble bedømt som penest. Asterix og Mandel var blant de minst pene begge år, sammen med Esmee i 2016.
Referanser:
Molteberg, E.L. 2017. Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet i potet. Jord og Plantekultur 2017. NIBIO BOK 3(1) 302-307
Molteberg, E.L. 2017. Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet i potet. Oppsummering fra bransjeprosjekt. Jord og Plantekultur 2018. NIBIO BOK 4(1) 304-308
