Mal for plantevernjournal for 2024 er en oppdatert versjon av den som har vært tilgjengelig de sju foregående sesongene. Det kom nye krav til føring av vannjournal 2020 i forbindelse med innføring av mulighetene til avkorting av avstandskravene til vann ved bruk av avdriftsreduserende utstyr.

En komplett plantevernjournal skal bestå av tre deler:

  • Integrert
  • Sprøytejournal
  • Vannjournal

I selve sprøytejournalen er kolonnene merket med oransje obligatoriske, og kolonnene som er lysegrønne nyttige for å vurdere effekten av sprøytingen, men ikke nødvendige i forhold til minimumskravet for dokumentasjon. Hvis sprøyting gjennomføres av flere personer må det dokumenteres hvem som har sprøytet.

Hva skal en plantevernjournal inneholde?

Tips for utfylling

Journalen må fylles ut slik at det den beskriver området/skifte og hva den aktuelle kulturen er sprøytet mot, når og med hva.

«Tiltak mot bekk/vann»

Det er krav til føring av vannjournal. Den må føres for hver sprøyting hvis man ikke dokumenterer i sprøytejournalen at tiltak mot vann er unødvendig.

Her er det mange detaljer å holde orden på. Kravene til føring av vannjournal kommer fra etiketten på det enkelte plantevernmiddelet, og regulerer to forhold:

  1. Middelet har krav til vegetert buffersone for å hindre avrenning på bakken. Buffersonen skal alltid være ti meter, men det er unntak fra dette kravet dersom skiftet ligger mer enn 50 meter unna overflatevann, eller hellingen er mindre en to prosent mot vannet.
  2. Middelet har avstandskrav til vann i forhold til vindavdrift. Dette kravet er aldri mindre enn tre meter, men maksimalt 30 meter. En del midler har fått godkjenning for at avstandskravet kan reduseres ved bruk av avdriftsreduserende utstyr. Oversikt over disse midlene finnes på Mattilsynets nettsider.

Når kan man konkludere med at vannjournal ikke er nødvendig?

  • Dersom skiftet ligger mer enn 50 meter fra overflatevann – uansett plantevernmiddel.
  • Dersom man sprøyter med middel uten krav om vegetert buffersone, og kulturen ikke dyrkes nærmere vann enn avstandskravet for middelet.
    Eksempel. Skiftet grenser mot overflatevann, men mot overflatevannet såes 20m med korn, resten av skiftet er potet. Sprøyting mot tørråte i potet med middel som har avstandskrav 20m eller mindre (eks Revus Top=10 m), krever ikke vannjournal.

Sprøyting med bomsprøyte og tåkesprøyte har forskjellige krav til vannjournal, det er derfor en egen mal for tåkesprøyte. For bomsprøyter er det laget to versjoner. Det er mange opplysninger som skal inn, en del om selve skiftet, opplysninger om middelet og opplysninger om hvordan sprøytearbeidet er utført. Normalt vil opplysningene om skiftet være uforandret gjennom sesongen, kravene til ett middel vil også i hovedsak være like, men kan variere i forhold til kultur og dose. Noen har svært mange skifter, blandinger med flere preparat i samme sprøyting, mens andre har mange sprøytinger på samme skifte gjennom en sesong. Den enkelte må velge den formen som er mest hensiktsmessig for seg, det er ingen krav til formatet, men opplysningene må være skrevet ned.

«Begrunnelse»

Det er oppgitt noen eksempler på noteringer som en hjelp til hva som bør noteres. Som et minimum bør det dokumenteres angrepsgrad av skadegjører og eventuelt forebyggende tiltak som er gjennomført uten å ha tilstrekkelig effekt.

Formen på «tabellene» er ikke avgjørende her, noen vil dokumentere elektronisk, noen for hånd på en utskrift. Begge deler er greit, forutsatt at de tilsvarende opplysningene er med ved en revisjon/kontroll.