Klimabetinga avlingsskadeerstatning i grovfôrproduksjon

Det er forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon og forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (sats og beregningsforskriften) som slår inn. Vi har tatt utgangspunkt i dagens forskrifter og tar forbehold om endringer som kan komme. Det er ulike søknadsskjema om du er grovfôrprodusent med husdyr eller om du driver med rein salgsproduksjon av grovfôr.

Generelt for alle grovfôrprodusenter

• Om du mener at du kommer inn under ordninga og ikke allerede har gjort det, meld fra til landbrukskontor med en gang.

• Avlingssvikten (i mengde- ikke kvalitet) skal være klimabetinga (for eksempel tørke i år). Hvis du har redusert avling p.g.a. andre årsaker (for eksempel redusert gjødsling pga høg gjødselpris) så kan erstatning/tilskudd reduseres eller i verste fall avslås.
• Skaff dokumentasjon på skadeårsak ( f.eks jordtype/moldinnhold, nedbøroversikt fra nærmeste værstasjon, bilder av tørkeskadd eng osv. Landbrukskontor, NLR kan evt. kontaktes for verifisering)
• Det er 30% egenandel, dvs. du må under 70 % av normavling /gjennomsnittsavling før du får kompensasjon
• Beregnet erstatning under 5 000 kroner utbetales ikke – maks erstatning er 750 000 kr.

Søknadsfrist klimabetinga avlingssvikt er 31.oktober

Erstatning ved klimabetinga avlingssvikt for grovfôrprodusenter med husdyr

Ved beregning av avlingstap og erstatning skal skadeårets avling sammenlignes med fastsatt normavling. Det betyr at for husdyrprodusenter skal årets avling ikke skal ses opp mot tidligere års grovfôravling.

• Det anbefales å bruke søknadsskjema som du finner du på Altinn Erstatningsordningene i landbruket - søk hjelp om du trenger det!
• Manuelt søknadsskjema for grovfôrprodusenter med husdyr kan brukes. Du finner det hos landbruksdirektoratet HER, - skjema sendes/leveres kommunen
• Du kan søke for areal som er fulldyrka eng, overflatedyrka eng og andre grovfôrvekstareal, ikke for innmarksbeiteareal.
• Skadeårets avling, normavling og egenrisiko beregnes i fòrenheter mjølk (FEm)
• Økologisk produksjon gis 25 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret.
• Skadeårets avling er lager av grovfôr, evt. solgt grovfôr pluss evt. fôring fra høsta areal (friskt gras eller konservert) og avling fra beiting av areal
• Beregning av eget fôrlager- skadeårets avling:
  • Det skal beregnes kubikk silomasse i tårn- og/eller plansilo og telles egenproduserte rundballer fra 2022. Overlagra silogrovfôr, rundballer og evt. kjøpte rundballer telles for seg og kommer til fratrekk. Om du allerede har brukt av vinterfôret skal disse kubikk og rundballer også telles som tillegg. En rundball grassurfôr er satt til normavling på 750 kg og 160FEm (4,7kg fôr pr fôrenhet), grønnfôrrundball til 750 kg pr ball/ 144 FEm (5,2 kg pr FEm) og høysilasje til 500 kg pr ball og 250 FEm (2 kg for pr FEm). Dette kan fravikes med god dokumentasjon på minst 15% lavere innhold enn normavling.
  • Fôropptak på fulldyrka/overflatedyrka areal som er beita/nullfôra i vekstsesongen kommer i tillegg og skal tas med – du bør da ha beite-/fôringslogg for antall dyr og antall dager. Mengde blir antall dyr multiplisert med FEm/dag multiplisert med antall dager etter følgende tabell;

Grovfôr høstet fra arealer du som søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr.

• Bonde og representant fra kommune skal måle opp fôrlager – normalt ved innsett
• Erstatning beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med normavling pr dekar (se tabell). Deretter trekkes først 30 % egenandel fra. Deretter trekkes skadeårets avling fra. Den summen FEm som da står igjen multipliseres med fastsatt sats pr FEm.
• Fastsatt sats pr fôrenhet (FEm) på husdyrbruk er pr dato kr 3,85, men satsen forventes oppjustert med 15% i høst.
• Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten.
• Normavling varierer med gruppenummer/kommune hvor driftssenteret ligger – se tabell

Erstatning ved klimabetinga avlingssvikt i salgsproduksjon av grovfôr

• Det anbefales å bruke søknadsskjema som du finner du på Altinn Erstatningsordningene i landbruket - søk hjelp om du trenger det!
• Manuelt søknadsskjema for grovfôrprodusenter som driver med salgsproduksjon kan brukes. Du finner det hos landbruksdirektoratet HER – skjema skal sendes/leveres kommunen
• Alt fulldyrket og overflatedyrket jordbruksareal benyttet til grovfôrsalg i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes.
• Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling legges dokumentert eller beregnet avling/salgskvanta, oftest fra de siste 5 år før skadeåret. Men du har mulighet for å ta ut et spesielt dårlig år (f.eks 2018). Du velger fra de seks siste år hvilke fem år som skal inngå som grunnlag for gjennomsnittsavlingen. Dersom du ikke tar ut et år, er det de fem siste år før skadeåret som legges til grunn for beregningen. I tilfeller der søker ikke har hatt produksjon i vekstgruppen i seks år, er det ikke anledning til å ta ut dårligste år.
• Salg av grovfôr skal for gjennomsnittsårene framgå av regnskapets hovedbok.
• Skadeårets avling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket
• Erstatningen beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar. Er avlingen tatt som surfôr eller høysilasje og solgt som antall rundballer regnes mengde i rundballene likedan som for grovfôrproduksjon i foretak med husdyr. Dvs at en rundball med surfôr/evt grønnfôr settes til 750 kg – 160/144 FEm, høysilasje til 500 kg- 250FEm. Dette kan fravikes med god dokumentasjon på minst 15% lavere innhold enn normavling.
• Deretter trekkes 30 % egenrisiko, skadeårets avling i kg og eventuell avlingssvikt som ikke er klimabetinget fra. All berettiga avlingssvikt regnes deretter til slutt om til kilo høy etter følgende normer for fôrverdi av formidler på lager;

Eksempel: en surfôrrundball er satt til 750 kg. Så regnes den først om til fôrenheter FEm slik; 750 kg dividert på 4,7 kg /FEm= 160 FEm. For å få FEm til kilo høy ganger man så 160 FEm med 1,6 kg høy/FEm = 256 kg høy pr surfôrrundball.

• Sum kilo høy multipliseres med fastsatt sats for høy i kr pr. kg. Satsen for høy til salg er pr dags dato kr 2,50 pr kg, men forventes oppjustert med 15%.
• Økologisk produksjon gis 25% tillegg i fastsatt sats.
• Evt. Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen.

Kilder:

Forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon - Lovdata

Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (sats- og beregningsforskriften) - Lovdata

Landbruksdirektoratets rundskriv «2020-30» -Kommentarer til forskriftene om erstatning ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon rundskriv-2021-30.pdf (statsforvalteren.no)

Statsforvalter i Viken og lokalt landbrukskontor