Humus er suksessfaktoren

12.06.2018 (Oppdatert: 13.06.2018) , Else Villadsen

Hvis måten du har drevet på tidligere ikke gir det tilfredsstillende resultater må du endre på noe for å få en forandring. Søren Ilsøe har gjort nettopp det, og landet på driftsmetoden kalt Conservation Agriculture. Det har gitt høye avlinger, mindre bruk av innsatsfaktorer og en triveligere onn.

Humus er suksessfaktoren i en fruktbar jord. Det er mye informasjon å finne om jordhelsa di i et spadetak. Foto: Else Villadsen

Søren Ilsøe er en inspirerende dansk landmann, planterådgiver i Agrovi og ikke minst nestleder i Foreningen for Redusert Jordarbeiding i Danmark, FrDk. Mange kjenner til han som en spydspiss innen driftsmetoden Conservation Agriculture, og han er med sin entusiastiske og praksisorienterte vinkling svært populær som foredragsholder. 

I år har vi vært heldige å få besøk av læremesteren som har vært på tur til både NLR Østafjells, NLR Innlandet og NLR Øst. Hos NLR Øst var han både invitert til en markdag med Jordhelsegruppa, en samling bønder som har organisert seg i gruppe med fokus på jord, og han holdt foredrag for alle interesserte samme kveld på Holstad i Ski.

 

More with less
Conservation Agriculture (CA) er en driftsmetode hvor en blant annet tilstreber minimalt med jordbearbeiding. Det er en utbredt internasjonal metode der det er mer utfordrende klima for matproduksjon spesielt. Den er derimot ikke like utbredt i våre vestlige områder hvor vi normalt har mindre utfordringer med tørke, vinderosjon eller jorderosjon. Det vil gjerne Ilsøe inspirere oss til å gjøre noe med. Han solgte plogen i 2000, og har ikke sett seg tilbake. Han driver nå hele gårdsdriften sin uten noen form for jordbearbeiding, men etter CA-prinsippene og med direktesåmaskin.

Med redusert jordarbeiding etter CA-metoden menes det ikke å bytte plogen med store dyptgående harver og ellers fortsette som før, men at en skal tilstrebe så lite mekanisk bearbeiding som mulig. For å få til dette skal en bevisst bruke biologien som hjelpemiddel, og humusinnholdet i jorda er suksessfaktoren kan Ilsøe fortelle. Det nytter ikke å legge om en jord som ikke er forberedt. Det vil si at arealer med svært lavt moldinnhold bør forberedes ved å benytte variert vekstskifte og fangvekster så mye som mulig. Når en kutter ut plogen er det nemlig moldinnholdet som er motoren i strukturoppbygningen samtidig som det både holder og forsyner plantene med vann og næring. Planterestene er dessuten populære for mark, og spesielt de store markene som graver dype ganger i jorda røttene kan benytte seg av senere.

 

Vekstskifte og fangvekster
Drivkraften i driftsmetoden er variert vekstskifte med hyppig bruk av fangvekster. Det anbefales at alle planterester blir igjen på jordet som mat til mikrolivet og som jorddekke for å beskytte jorda mot erosjon. Variasjon i vekskiftet forebygger videreformering av plantesykdommer og stimulerer ulike arter i mikrolivet. Mykorrhizasoppen samarbeider for eksempel ikke med korsblomstra vekster, men om de samdyrkes med belgvekster holdes den i live gjennom en sesong med raps. Soppen er også god på å frigjøre lite plantetilgjengelig fosfor i jorda, som den kan gi i bytte mot sukker fra samarbeidsplantene. Fangvekstene opprettholder eller forbedrer jordstrukturen, produserer biomasse, samler overflødig næring, etterlater en forgrødeeffekt, konkurrerer mot ugras og holder jorda dekt. Samtidig bidrar de til et enda større artsmangfold i vekstskiftet.

 

Avslappet landbruk
"Om plogen er så fantastisk god mot ugras, hvorfor sliter vi fortsatt med det år etter år" fleipet Ilsøe. Men det er jo ikke bare fleip det han sier heller. Det ene året pløyer en ned sesongens problemugras for så å vende det tilbake igjen senere. Med direktesåing er det færre frø som blir satt i gang av jordbearbeiding, samtidig opplever de som driver etter systemet at det er lite frø som spirer når det blir liggende på jordoverflaten gjennom en vinter. Grasugras regulerer Ilsøe med vårkorn i vekstskiftet, men han mener han generelt bruker mindre plantevern enn tidligere. Han har også i forbindelse med flere prosjekter målt drivstoff- og tidsforbruk gjennom sesongen, som viser seg å være betraktelig mindre.

 

Ingen er perfekte
Det er lett å la seg rive med når en hører på Ilsøe engasjert forteller om lyden av fråtsende mark i måneskinn, kjørespor fra både tresker og gyllevogn som forsvinner ettersom veksten drar i gang, og en selvdrenert jord. Men, han forsikrer oss om at ingen systemer er perfekte og at CA er intet unntak. Når en pløyer sikrer en bedre drenering av vann ved fuktige år, mens det derimot i tørre år kan gi for lite råme. Dersom en legger om til minimalt med jordarbeiding er en avhengig av å bygge opp en god jordstruktur for å kunne drenere unna vann samt øke luftinfiltrasjonen. Metoden kan derfor i ulike år gi noe lavere avlinger, mens den andre år gir bedre. Ilsøe sine erfaringer er at over en periode på 10 år er gjennomsnittsavlingene det samme som tidligere, men med en tendens til å være økende.

Selv om driftsmetoden i utgangspunktet skal kunne gi mindre behov for plantevern og innsatsmidler er fortsatt glyfosat et viktig hjelpemiddel. Ilsøe sår direkte i restene av fangvekstene på våren og sprøyter med en liten dose glyfosat der noe har overvintret rett etter såing. Om det blir et glyfosatforbud mener han at en blir nødt til å jordarbeide (fortsatt grunt) noe mer, og benytte seg av falskt såbedd.

 

Grønne marker, sterke røtter
Det lar seg ikke gjøre å videreformidle en hel dag med Ilsøe gjennom en liten artikkel, men her har du fått en liten smakebit. Ønsker du å lese mer om CA og et av prosjektene han arbeider med anbefales denne nettsiden. Grønne marker, sterke røtter er et stort prosjekt mellom Københavns universitet, Agrovi og forsøkseiendommene hvor målet er å undersøke om CA kan være en del av løsningen på utfordringene landbruket står ovenfor.

Skulle du ha blitt fristet til å gjøre noen endringer i din drift? Da har Ilsøe et godt råd. Gjør noe, men ikke på alt. For å vite hvordan metoden du prøver fungerer er det veldig fint å kunne sammenligne den gjennom hele sesongen opp mot den metoden du ellers har brukt. Så for eksempel noen drag direkte på samme areal som du normalt pløyer først. Du trenger heller ikke prøve deg på alt arealet du har først, men begynn et sted og skaff deg erfaringer.

 

Hovedprinsippene i Conservation Agriculture

 

  • Direktesåing med minimal jordbearbeiding
  • Permanent plantedekke på jorda
  • Variert vekstskifte

Infoside her.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.