Dyrking av åkerbønner

09.03.2010 (Oppdatert: 14.02.2018)

Åkerbønner har et proteininnhold på over 30 %. Planten fikserer nitrogen og har en svært god forgrødeeffekt. Åkerrbønner har også et kraftig rotsystem som virker positivt på jordstrukturen

 

Artikkel er skrevet av: John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring
Artikkelbilder: John Ingar Øverland


Åkerbønner (Vicia faba), er en belgvekst slik som erter, vikker og lupiner. I Norge dykes kun (sommer)etterårige arter av åkerbønner. Belgvekstene kan ved hjelp av rhizobiumbakterier samle nitrogen selv og behøver ikke nitrogengjødsling. Åkerbønnene har samme bakterier som erter, Rhizobium leguminosarum. Det er derfor ikke nødvendig å smitte jorda med rhizobium ved dyrking av åkerbønner i Vestfold. Dette ble bekreftet i forsøk med smitting av såfrø i Vestfold i 2006. Smitting med rhizobium førte ikke til meravling eller økt proteininnhold selv om det tidligere ikke var dyrket belgvekster på forsøksarealet.
Åkerbønnene er verdifulle både som fôrvekster med sitt høge proteininnhold på ca 30% og på grunn av den gode forgrødeeffekten.

Blomstrende åkerbønneplante
av den danske sorten Colombo



Krav til jordart. Åkerbønner setter ikke like store krav til jorda som erter. Selv om den utvikles best på god jord kan den klare seg også på litt dårligere jord, men den må ikke være dårlig drenert. Åkerbønnene er ømfintlige for tørke selv om de har et kraftigt rotsystem. Dette skyldes at de har en liten andel finrøtter og derfor en mindre rotoverflate til å ta opp vann. En bør derfor unngå den mest tørkesvake jorda. Dersom det skal vannes, er det særlig viktig å sikre tilstrekkelig vanntilgang under blomstringen. Tørke i denne perioden kan gi svært dårlig frøsetting. Sur jord egner seg dårlig for åkerbønner. En viktig årsak til dette er at nitrogenfikseringen krever relativt høy pH.

Jordarbeid. Det er helt avgjørende at jordstrukturen er god ved såing. Selv om åkerbønner har pålerot tåler den ikke dårlig jordstruktur. Det er ikke mulig å få god vekst og stor avling i åkerbønner dersom jordstrukturen er dårlig. Dette medfører at redusert jordarbeiding er helt utelukket ved dyrking av åkerbønner. Bønnene såes djupt, 5-8 cm, og jordarbeidingen må tilpasses en slik dybde. Djup såing sikrer at frøene får tilstrekkelig med fuktighet til å spire, dessuten sikrer en seg mot at fugler ikke lett kan dra opp frøene. Det gir også bedre muligheter til å svi ned ugras med glyfosat før oppspiring av bønnene.

Vekstskifte. Bønnene bør ha et vekstskifte tilsvarende det en har for erter, minst 6 år, og de bør ikke såes etter oljefrø eller erter på grunn av jordbårne sjukdommer og storknolla råtesopp. De er imidlertid ikke mottakelige for visnesjuke (Aphanomyces euteiches), det skal derfor ikke være noen fare å dyrke de i et vekstskifte med erter.

Sortsvalg. Tanniner (garvesyre) er en gruppe kjemiske stoffer som er uønsket i fôr til dyr, det gjelder særlig i fôr til fjørfe og gris. Storfe tåler mer tanniner i fôret. En skiller mellom tanninrike og tanningfattige sorter, denne egenskapen er koplet til fargen på blomsten. Planter med helt hvite blomster er tanninfrie. Kontu inneholder mer tanniner enn Columbo, Paloma og Gloria som er tanninfrie. I 2009 ble sorten Whitebird testet i Vestfold uten at den viste seg å være bedre enn Columbo. Avling: Kontu gir lavest avling, de andre sortene gir 20-30% høgre avling. Tidlighet: Kontu er den tidligste sorten, ca 4 dager tidligere enn Columbo som er den nest tidligste sorten. Paloma og Gloria er 2-4-dager seinere enn Columbo. Forskjell i veksttid er også avhengig av temperatur under modning. Proteininnhold: Columbo og Gloria har høgest proteininnhold, ca 1 prosentenhet over Kontu og Paloma. Sjukdomsresistens: Kontu ser ut til å være litt svakere mot sjokoladeflekk enn de andre sortene. Frøstørrelse: Kontu småfrøet, de andre sortene har store frø. Målte 1000-frøvekter i 2006 ga følgende: Kontu 320 gram, Columbo 500 g, Paloma 556 g, Gloria 446 g.

Foreløpig har såfrø blitt tatt inn etter bestilling og sortsvalget bestemt ut fra det. For dyrking i vårt klima er det viktig at det velges en tilstrekkelig tidlig sort. Den finske sorten Kontu har i forsøk og praktisk dyrking vist seg godt egnet. Columbo er litt seinere, men vil ikke være for sein i de beste områdene i Vestfold. I Sverige dyrkes i hovedsak Paloma og Gloria, i Danmark Columbo. Generelt vil vi anbefale Columbo, alternativt Kontu der det er litt seinere eller en ønsker å ha tid om høsten til å så høsthvete.

Såtid, såmengde og såmetode. Åkerbønnene kan såes når jordtemperaturen i sådybden har nådd 5ºC. Bønnene har en viss toleranse for vårfrost. I følge Svenske undersøkelse tåler åkerbønner i hvert fall ned til -4ºC etter oppspiring. Utsatt såing reduserer ikke avlingen, men gir utsatt moding og større risiko for vanskelig innhøsting.

I Sverige anbefales en såmengde på 60 - 80 planter/m5, størst planteantall når det skal benyttes ugrasharving. I Irland, Danmark og Canada anbefales vesentlig lavere såmengder ca 45 planter/m5, vi regner med at de Svenske anbefalingene passer best for oss. Erfaringer de siste årene har vist at selv ned til 60 planter/m² kan en oppnå god avling selv når det ugrasharves, men vi anbefaler opp til 80 planter/m² når det planlegges med ugrasharving. For sorten Kontu vil ofte ca 20 - 22 kg/daa være en passe såmengde, Columbo vil kreve 30-32 kg såfrø/daa. Kontroller 1000-frøvekt og spireprosent, det kan være store variasjoner.

Bønnene såes med vanlig radsåmaskin og radavstand som for korn. Dersom en ønsker å benytte mekanisk ugrasbekjemping med radrensing (ikke ugrasharving) bør en øke radavstanden til 25-50 cm. Normalt vil det være mer aktuelt å benytte vanlig radavstand og ugrasharving når en ønsker å bekjempe ugras mekanisk.
Bønnene skal såes dypt, 5-9 cm. Da sikrer en god spireråme, at frøene ikke så lett flyter opp om det kommer mye regn, at fugler ikke så lett trekker opp spirende frø. Dessuten gir djup såing en bedre mulighet for ugrasbekjempelse før oppspiring, enten en skal ugrasharve eller sprøyte med glyfosat før oppspiring.
Det er viktig at bunnklaff stilles med stor nok åpning, som regel større enn for erter. For trang åpning fører til at frøene klemmes og spretter ut. For å klare å holde jevn djup såing må det ikke kjøres for fort ved såing. Sjekk såmengden, underveis i såinga, det er en tendens til at det går ut mer frø enn dreieprøve viser.

Gjødsling. Tilførsel av mye nitrogen kan hemme rhizobiumbakteriene og bør unngås. Startgjødsel med handelsgjødsel kan skade spiringen, det bør maksimalt benyttes 3 kg N og 2 kg P/daa. Plantene trenger ca 2 kg fosfor/daa og 4-6 kg kalium/daa, gjødslinga må tilpasses jordanalyser. Normalt vil fosforinnholdet i jorda være såpass høgt (P-AL 8-16) at en kan klare seg med ca 30 kg PK-5-17/daa, det gir 1,4 kg P og 4,8 kg K/daa. I praksis har en ikke sett utslag på avling for tilførsel av PK-gjødsel. Forsøk med startgjødsel til åkerbønner i 2007 ga en usikker meravling på 17-36 kg/daa.

Kjemisk ugrasbekjempelse. I Norge er det nå offlabel-tillatelse for medlemmer i forsøksringene for bruk av inntil 250 ml Fenix før oppspiring. Kontakt forsøksringen for tilleggsetikett.  

Midler før oppspiring: Finale, Glyfosat, Fenix (off-label)
Etter oppspiring: Basagran SG

Før spiring av bønnene kan en svi ned spirt ugras med Finale, 150-250 ml/daa eller med glyfosat tilsvarende 150 ml/daa Roundup. Dette har en viss risiko og en må være helt sikker på at bønnene ikke har kommet for langt i spiringen. En bør unngå å benytte glyfosat på moldfattig sandjord hvor sprøytemiddel lettere vaskes ned. Fenix: Ugrasarter, av stor betydning, som kan bekjempes med Fenix men dårlig med lav dose Basagran SG er: Hønsegras, rødtvetann, stemorsblom, tungras, dessuten er meldestokk vanskelig å ta med Basagran dersom den har fått flere varige blad. Fenix kan kun brukes en gang i sesongen, og kun før oppspiring av bønnene. Den skal brukes i en dose på 150-250 ml/daa, normalt benyttes 150 ml/daa. Det bør være god jordfuktighet ved sprøyting for at en skal oppnå god virking. Bruk av Fenix krever at en undertegner ”Erklæring om ansvarsforhold” og at en har tilgang på tilleggsetikett for Fenix. Kontakt Vestfold Forsøkring.

Etter spiring kan en benytte Basagran SG mot frøugras. Dette midlet er relativt dyrt og har et smalt spekter ugras som bekjempes, i tillegg må det benyttes i svært lav dose for å ikke skade åkerbønnene. Vi anbefaler å benytte 2-3 sprøytinger med 1 uke til 10 dagers mellomrom når ugraset er på frøbladstadiet, dose ca 20 g/daa i første sprøyting, senere 30-40 gram. Det skal ikke benyttes over 40 g/daa. Det er svært viktig at ugraset ikke har kommet lenger enn til frøbladstadiet. Basagran har god effekt på oljevekster på frøbladstadiet, men dårlig dersom det har kommet litt lenger. Basagran SG og temperatur: Høg temperatur, over 17 grader kan føre til sviskade av Basagran selv med disse lave dosene. Lav temperatur under 10 grader gir dårlig effekt. En tilsetning med Renol olje kan bedre effekten mot meldestokk, men øker faren for sviskade og må bare benyttes dersom det er helt nødvendig å tyne store forekomster av litt stor meldestokk.

Kveke og annet grasugras kan bekjempes med Agil eller Focus Ultra. Tunrapp bekjempes med Select + Renol, dette midlet tar også mye annet grasugras som ikke har jordstengler (kveke).

Mekanisk ugrasbekjempelse. For sesongen 2007 ble det i Vestfold gitt et tilskudd på 80 kr for å erstatte kjemisk ugrasbekjempelse med ugrasharving. For 2008 er også 80 kr satt som foreløpig sats. Ugrasbekjempelse med ugrasharving har vist seg å fungere svært godt i åkerbønner. Første behandling før spiring (blindharving) anbefales dersom det ikke skal brukes kjemiske midler. En må ikke harve når bønnene er i ferd med å bryte jordskorpa. En skal heller ikke harve under fuktige forhold fordi det kan bidra til infeksjon av sopp. I perioden 5 til 15 cm høge planter er det aktuelt å ugrasharve på nytt. Åkerbønnene tåler ugrasharving godt, men en tynner litt ut i bestandet slik at det er en fordel om det er benyttet noe høgere såmengde enn normalt. Enkelte ugrasarter er vanskelige å bekjempe med ugrasharving, blant disse er oljevekster, de må tas svært tidlig.

Skadeinsekter. En har sett mye gnag av ertesnutebille (Sitona lineatus) i åkerbønner, den voksne billen gnager på kanten av bladene slik at en får et karakteristisk tannhjulsmønster. Disse gnagskadene betyr lite. Billen legger egg, og larven vil grave seg ned til røttene og gnage på rhizobiumknollene på røttene. Dette vil føre til lavere produksjon av nitrogen til planta og en fare for infeksjon av sopp og bakterier. Hvilken effekt disse skadene har på avlingen er ikke kjent, men i Danmark anbefales det i erter å sprøyte når det er bladgnag på mer enn 10% av plantene (Ghita K Nielsen og Jørgen P Jensen,1994: ”Markens sykdomme og skadedyr” s.199-200). Lus er ikke uvanlig i åkerbønner, dersom det er store angrep kan den bekjempes med Pirimor.

Sykdommer. Sjokoladeflekk (Botrytis fabae) og bønnebladflekk (Ascochyta fabae) som angriper stengel og blad er antakelig de mest vanlige og tapsbringende sjukdommene i åkerbønnene. Begge disse overføres med smittet såfrø eller fra planterester. Friskt såfrø og godt vekstskifte er gode tiltak mot disse.

Sjokoladeflekk Bønnebladflekk (med prikker av sjokoladeflekk rundt)


Etabler ikke en etterkultur uten å pløye, det gir stor fare for overføring av smitte fra fjorårets åker til neste års skifter med åkerbønner. Angrep tidlig i sesongen, like før eller etter blomstring, kan gi total skade. Det er usikkert hvor godt en kan bekjempe sjokoladeflekk med kjemiske midler. Bønnebladflekk bekjempes effektivt med Rovral og frøsmitte kan unngås med beising. Aktuelle midler i åkerbønner er Amistar og Signum. Forsøk med soppbekjemping i 2007 ga store meravlinger for bruk av soppmidler. I praktisk dyrking så en at sprøyting etter smitte hadde skjedd ga dårlig effekt og resulterte i store tap.
Vi anbefaler at det sprøytes med Signum, 75-100g/daa, i slutten av blomstringa i midten av juli, eller tidligere ved synelig angrep.

Forsøk med soppbekjempelse i 2008 viste at Signum var vesentlig mer effektiv mot sjokoladeflekk, og gav betydelig større meravling enn Amistar. Signum førte imidlertid til forsinka modning og dermed større risiko for svært sein høsting. Det bør gjøres flere forsøk med soppbekjemping der en også ser på effekten av litt lavere doser og kanskje også sprøytetidspunkter i mellom de som ble bruket i forsøkene. Antakelig kan en gå ut fra at det ofte bør settes inn tiltak før midten av juli for å unngå svært sein høsting. I Kontu er det mindre risiko for urimelig sein høsting om en bruker Sigma.
I tillegg må en regne med at storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) kan angripe åkerbønner, i bønner til konserves er dette en svært aktuell sjukdom. Vekstskifte forebygger sjukdommen, det vil si at andre vekster denne går på (oljevekster, erter, poteter, gulrøtter med flere) ikke bør dyrkes for ofte. Bruk av soppmidlene Rovral, Signum og Amistar beskytter også mot storknollet råtesopp.
Rotråtesopper kan også føre til skade i åkerbønner, og det er forebyggende tiltak som kan hindre disse; Godt drenert jord og godt vekstskifte (disse går på blant annet på erter og oljevekster).

Pollinering. Bønnene kan bestøve seg selv og skal derfor ikke behøve pollinerende insekter. I Danmark har undersøkelser vist at en kan oppnå opp til 30 % avlingsøkning ved utplassering av bikuber i nærheten av bønneåkeren. I annen litteratur er det også nevnt på at insekter gir pollinering av de første blomstene og derfor fører til tidligere modning. I 2007 fulgte vi litt med i noen åkere og så at bier var ivrige i åkeren men alle benyttet et hull i bunn av kronrøret til å hente nektar og dermed ikke utførte pollinerende jobb i åkeren. Vi ser derfor ikke grunn til å anbefale utsetting av bikuber, men for biavleren kan det være interessant å ha bier nær en åkerbønneåker. Dessuten kan åkerbønner bidra til at humler får bedre pollentilgang i en tid da det ellers kan være for lite mat for yngelen. Humlene er viktige for pollinering i rødkløverfrøeng.

Høsting. Ideelt høstetidspunkt er når bønnene har 18-20% vann, dersom de blir tørre vil en lett knuse mye av frøet og dermed risikere at en får inn soppsmitte i frøet. En må regne med å treske ved et høgere vanninnhold. Åkerbønnene er store frø og når de er rå er de ekstra store. En kan ikke regne med at særlig mye av avlingen går gjennom brua. Dette må en ta hensyn til ved tresking.
Det er forholdsvis lite plantemasse i forhold til avlingen, det går derfor greit å få bønnene gjennom soldene. Bruk stor åpning på brua, og lav hastighet på slageren.

Åkerbønner har stor hektolitervekt, vesentlig mer enn hvete, det betyr at motorvern og elevatorer må være i orden. Når bønnene er tørket en omgang øker vekten ytterligere samtidig som de ruller lettere og vil derfor kunne øke belastingen på elevatorer og skruer. Bønnene er lette å tørke, og luften går lett gjennom massen, men det er ofte mye vann som skal fjernes og gjerne seint på høsten når bønnene høstes.
Dersom det er ugrasfrø og annet bøss i avlingen vil dette ofte sortere seg og gi ujevn tørking gjennom lageret og stor fare for mugning i disse områdene. Pass særlig godt på i områder hvor avlinga blir fylt i bingen, der vil forskjellig partikkelstørrelse føre til at en får sortert massa og dermed får områder som er tette. Rullering er svært viktig. Det er alltid behov for tørking i flere omganger fordi bønnene er store frø som ikke lar seg gjennomtørke hurtig. En vil derfor oppleve at målt vanninnhold øker etter at bønnene har ligget en stund etter tørking. Svært viktig å kontrollere vanninnhold jevnelig etter en regner med at en er ferdig med tørkingen. I følge Danske veiledninger skal de tørkes langsomt, i flere omganger med maks 40ºC eller i en lengre periode ved lav temperatur, 25ºC. Ved for hurtig tørking ved høg temperatur klarer en ikke å tørke frøene igjennom og en risikerer at frøskallet sprekker.
Praktiske erfaringer i Vestfold har vist at en har kunnet benytte høgere tørketemperatur, i overkant av 50ºC.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.