En-rekkers løsdriftsfjøs i små besetninger?

25.09.2019 (Oppdatert: 30.09.2019) Knut Berg

Løsdriftsfjøs for små mjølkebesetninger krever smarte løsninger for å bli arealeffektive samt sikre god dyrevelferd.

I Buskap nr. 5-2019 var fjøsbygg tema med flere artikler om fjøs for små besetninger. Det ble vist løsninger med 2 eller 3 rekker med liggebåser til mjølkekyr. Det inspirerte meg å se tilbake til da det ble satset på små løsdriftsfjøs fra midten av 1980-tallet.

For at kostnadene ikke skulle bli for store i forhold til båsfjøs var kreativeten stor for å redusere arealet pr. ku. Ei ku oppbundet på bås krevde omlag 4,5 m2 med rist og bakgang. For små løsdriftsfjøs kom det anbefaling om liggebås mot vegg på 1,2 x 2,2 m og avstand mellom liggebås og fôrbrett på 2,8 m. Mellom liggebås og vegg eller mellom liggebåsrekker var anbefalingen 2 m og tverrganger på 0,8 m. Ved å bruke anbefalte mål var det mulig å komme ned på en oppholdsplass for kyrne på 5,5 m2 pr. ku. Det ble bygd mange fjøs for 15 til 25 kyr med ei liggebåsrekke. Det var små muligheter til gruppeinndeling og til å gi individuell behandling. Etter hvert så en at fjøsene ikke svarte til forventningene. Det ble for trangt og vi måtte innse at fjøsene langt fra var optimale for mjølkekyr.

Når det nå skal bygges nye løsdriftsfjøs for mindre besetninger, må dyras behov vektlegges. Ei ku trenger like god liggebås og trolig like mye gangareal i en liten flokk som i en stor kuflokk. Det er kanskje også viktigere med en eteplass pr. ku i en liten ku-flokk da kyrne vil ha mer synkron ete- og hvileadferd. Løsdriftsfjøs i andre land har stort sett vært romsligere enn det som har vært vanlig i Norge. Nå ser vi at nye fjøs i Norge også planlegges med mer plass til kyrne. Dansk lov om hold av mælkekvæg krever at det skal være minst 8 m2 pr. ku av stor rase (levende vekt på 550 kg eller mer i gjennomsnitt). I mange land forskes det på hvor mye økonomien forbedres med bedre forhold for kyrne (større avdrått og mindre sjukdom).

En utfordring med små fjøs for mjølkeproduksjon er at birommene vil utgjøre en større andel av totalarealet og dermed byggekostnadene. Prisene for en mjølkerobot, en kanalomrører eller ei gjødselpumpe blir omlag de samme om fjøset er for 25 kyr eller for 70 kyr. Utstyr for fôring blir nok rimeligere totalt sett, men kostnadene pr. ku eller kg fôr blir større.

Kyrne må mjølkes, og byggherre må etter grundig vurdering, velge om det skal skje i en mjølkestall eller med mjølkerobot. Gjødselkjeller under deler av husdyrrommet og flytekanaler under resten vil trolig være en gunstig løsning. Utstyr for omrøring og pumping kan leies inn når gjødsellageret skal tømmes. En entreprenør kan kanskje gjøre alt arbeidet med utkjøring og spredning av husdyrgjødsel rimeligere enn med eget utstyr. Om fôret kan kjøres rett inn på fôrbrettet med traktor, trengs det små innvesteringer til fôrhandtering. Fôrbrettet blir breiere, men i et lite fjøs blir det mindre areal enn en fôrsentral for fôringsutstyr.

Når grovfôrarealet er begrensing for hvor mye fôr en har til disposisjon, er det viktig at en gjør en grundig analyse på hvilke storfe som gir best inntjening. Jeg vil tro at noen ekstra mjølkekyr er bedre enn å fôre fram okser. Det vil også være interessant om noen kan undersøke om bortsetting av kvigeoppdrett og flere mjølkekyr, kan være en løsning for å bedre økonomien når det er begrensa grovfôrgrunnlag. Om både okse- og kvigekalvene selges, forenkles innredninga av fjøset. Noen bønder kan spesialisere seg på framfôring av kviger for flere mjølkeprodusenter. En produksjon som kanskje lettere kan kombineres med arbeid utenom garden eller mye leiekjøring, f.eks. husdyrgjødsel og rundballer.

Her vises et en-rekkes liggebåsfjøs med 30 liggebåser for kyr og med liggebåser for kviger på motsatt side av fôrbrettet. Løsningen gir flere ete-plasser enn liggebåser. Om bare 16 liggebåser nyttes til mjølkende kyr er det fortsatt en eteplass pr. ku. Det passer bra om det er konsentrert kalving. Langt fôrbrett gir også mulighet til å dele opp i undergruppene, f. eks. to kyr som skal sines av eller 2 liggebåser som en ekstra kalvingsbinge.

Ungdyrsida er dimensjonert for jevnt fordelt kalving og oksekalver som selges ved avenning (ca 2,5 mnd.) Som vi ser blir det få kviger i hver gruppe om det ikke skal bli for stor aldersspredning. Med gruppestørrelse på 5 kviger er det vel bare en-rekkes løsning som er aktuell.

Med kjørbart fôrbrett og bredde på spaltearealet slik at det blir tilstrekkelig oppholdsplass for dyra, blir husbredden 16 til 17 m. En bredde som gir rimelige bærekonstruksjoner. Forholdet mellom lengde og bredde er også godt avstemt. Huset kan greit forlenges for å gi plass til flere dyr.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.