(Denne artikkelen ble først publisert i 2020 og er skrevet av Ingrid Myrstad)
Et tykt og stabilt snødekke er kanskje den beste forsikringa mot vinterskade, men de siste årene har det vært dårlig med stabilt snødekke – i alle fall på kysten. Vi må derfor bruke andre dekkematerialer.
Svak vinterkvile
Jordbærplanten er ei vintergrønn, urteaktig plante. Vinterkvila settes i gang av synkende temperaturer og korte dager på høsten. Få dager med temperaturer rundt null kan være nok til å akklimatisere (herde) plantene. Ei plante som er herdet vil tåle mer av lave temperaturer enn ei plante som har vært utsatt for mildvær. Tidlig på vinteren er som regel planten i tilnærmet kvile. Under akklimatiseringa øker innholdet av lettløselige karbohydrater i overjordiske plantedeler og av stivelse i rota. Lettløselige karbohydrater virker som ”frostvæske” i plantene. Herdinga oppheves imidlertid svært raskt. Et døgn med mildvær er nok til at planten taper evnen til å tåle frost (frosttoleranse).
Vinter- og vårskade i jordbær
ter lengden på kuldeperioden. Gjentatte svingninger i temperaturene (frysing/tining) er svært uheldig med tanke på overvintring. Plantene tåler mest ugunstig vær tidlig på vinteren. Vinterskade kan føre til skade på ledningsstrenger og blomsteranlegg og dette fører til puslete vekst, mindre avling, redusert bærstørrelse og dårligere kvalitet. På våren kan kombinasjon med tele, vårsol, vind og skiftende temperatur føre til uttørring av plantene. Dersom plantene i tillegg er frostskadet forverres situasjonen. For å undersøke om ei plante har vinterskade er det vanlig å snitte krona (øverste del av planta) på langs. Svak brunfarging nederst i krona kan indikere en liten frostskade, mens kraftigere skade ofte vil føre til ei heilt brunfarga krone (se bilde 1).
Dekking med fiberduk på områder med lite snø og ved ugunstig vårvær, kan være aktuelt
Lenger sør i landet er det mange som bruker halm som vinterdekke. Det er lite halm her nord, men fiberduk eller anna type vevd duk har vist seg å gi godt vern mot vinterskade i jordbær. Det er vanlig å bruke to lag med duk. Underste lag kan være fiberduk og topplaget bør være AgroCover. Agrocover er sterkere enn fiberduk og tåler tråkk av dyr (kalles også viltduk). Dukene legges over plantene på høsten og etter de første frostnettene. Dukene må selvsagt festes i kantene med jord, sandsekker eller lignende (se bilde 2). Forsøk fra Midt-Norge viste at vinterdekke i jordbær hadde positiv virkning på antall blomsterstilker og bærstørrelse. Dekke ga også redusert skade på blomsteranlegg og derfor også mindre mengde ”knartbær”. Totalt førte dekking av plantene (fra høst til vår) til en avlingsøkning på 9 % i innlandsklima og hele 45 % i kystklima, sammenlignet med ingen dekking. Hvor stor avlingssøkning vi får ved dekking vil selvsagt variere fra år til år, alt etter hvor tøff vinteren er, og hvor dypt og stabilt snødekket er.
Andre tiltak for å redusere frostskade
Det viktigste tiltaket for å redusere frostskader i jordbærplanta er vinterdekking. Sortsvalg er også viktig. Uansett tiltak så er det viktig at plantene er ”friske og raske” før de møter vinteren. Planter med sykdom, næringsmangel eller for mye nitrogen har et dårlig utgangspunkt.
Drill – flatt land
Planting på drill kan gjøre plantene mer utsatt fordi frosten trenger inn i drillen fra sidene og snøen kan drive vekk fra drillene. Der det er fare for drukning er likevel drill å foretrekke. Om vi skal plante på drill eller flatt land blir derfor ei vurderingssak ut fra jordtype, klima og beliggenhet av feltet. Ved dekking med fiberduk blir ikke skaden større på drill enn på flatt land
Sortsvalg
Det er store sortsforskjeller når det gjelder vinterherdighet. Gamle sorter som Jonsok og Glima er svært vintersterke og det samme med Zephyr. Dagens sorter som Korona og "Polka" er også bra vinterherdige. Sorten Honeoye ser ut til å være relativ svak for frostskade. Sortene Frida, Nobel og Saga ser ut til å være bra vinterherdige, men vi bør ha mer erfaring med disse før vi er sikre.
Kilder:
R Nestby et al., 1999. Dekking mot frostskader i jordbær. Norsk Frukt og Bær, 1999 nr. 2.
R. Nestby. Frostskade i jordbær. Skadesymptomer og temperaturforhold som forårsaker
skade. Kvithamar forsingsstasjon.
R. Nestby et al., 2000. Winter cover affecting freezing injury in strawberries in a costal and
continental climate. Journal of Horticultural Science & Biotecnology (2000) 75 (1), 119-125.
R. Nestby et al., 2001. Reactions of strawberry plants to long-trerm freezing and alternate
freezing and thawing. Journal of Horticultural Science & Biotecnology (2001) 76 (3), 280-285
www.norsok.no.
