Forsøket er finansiert med Kompetansemidler fra NLR Økologisk, samt utleggingsarbeidet til Remitek.
Hvordan virker varmt vann?
Ugrasbekjempelse med varmt vann er en form for termisk bekjempelse. I dette forsøket ble det brukt et system som kalles "spuma", hvor varmt vann kombineres med tykt plantebasert skum. Varmt vann og skum skal drepe ugras ved at vannet som holder omtrent 98°C sprenger celleveggene i plantevevet. Skummet består av plantesukker fra mais og kokos som legger seg som et isolerende lag over plantene, dette skal bidra til at vannet holder seg varmt lenger i tillegg til at det blir lett å se hvilke områder som har blitt behandlet.
Praktisk utprøving
Forsøket ble lagt i eplesorten ‘Summerred’ hos Harald Buttedahl i Lier.
Sprøytearbeidet ble utført av NLR Viken, Remitek og dyrker. Sprøyterutene er 3x1 m, med tre ruter med hver behandling. Feltet ble sprøytet med en sprøytestang med en dyse. Det ble brukt et arbeidstrykk på 2,0 bar og dysetypen XR TeeJet 11004. Væskemengda tilsvarer 50 l væske pr daa.
Behandlingen med varmt vann ble gjennomført 28. april og gjentatt 16. juni. Sprøyting med Glyfonova Pluss + Maister og Agil ble gjennomført 5. mai, behandlingen dyrkerpraksis ble gjennomført 8. mai.
Ugrasvirking
I ugrasforsøk er det vanlig å gjøre en "ugrasgradering" 3 uker etter behandling. Da ser man på et bestemt areal og bestemmer hvor stor andel av dette arealet som er dekt av levende ugras, dødt/skada ugras, svart jord og kulturvekst. Det er også vanlig å finne de fire vanligste ugrasartene i feltet og bestemme andel av disse.
Ved ugrasgraderingen 3 uker etter sprøyting så det ut til at behandlingen med kokende vann hadde god effekt mot ugraset sammenlignet med kontrollbehandlingen. I kontrollbehandlingen var ugraset høyt (40-70 cm) og i gang med frøproduksjon. Behandlingen med Glyfonova Pluss og Maister hadde sein virkning, men ugraset hadde sluttet å vokse. I behandlingen med varmt vann var det nyspiring av ugras fra frø, samt en del løvetann og tunrapp som hadde overlevd. I behandlingen «dyrkerpraksis» var det god effekt av ugrasmidlet og ugraset var smått (0-5 cm).
I rutene behandlet med varmt vann kom ugraset raskere tilbake enn i de sprøyta rutene og 6 uker etter første behandling med varmt vann hadde ugraset blitt såpass stort at det var behov for en ny behandling. 14 uker etter sprøyting var det lite levende ugras i rutene behandlet med kjemikalier, mens det i rutene behandlet med varmt vann var 30-40 cm høye planter av løvetann, høymole og gjetertaske.
Det var stor reduksjon i ugrasdekning i rutene behandlet med varmt vann sammenlignet med usprøyta ruter, men behandling med varmt vann så ikke ut til å være like effektiv og varig som sprøyting med kjemikalier.
Tidsforbruk
Det går med en del vann til behandlingen og det tar også lang tid om man skal behandle store arealer. Remiteck regner med at en kan behandle 1500-2000 m2 i timen med det utstyret som ble brukt i forsøket. Forbruket av vann i dette forsøket var omtrent 1500 liter på raden (50*2m). Det gir vannforbruk på 15 liter/m2. Ved en meter sprøytebredde og 4 m radavstand vil det da gå med 3750 liter pr daa frukthage.
Egnet metode i fruktfelt?
Verneutstyr bør benyttes, siden varmt vann gir brannskader om en blir eksponert. Det er mer jobb enn man tror å legge ut manuelt i fruktfelt, og det er også kostbart å frakte store mengder vann ut i fruktfelt. Ugraset kommer sakte, men sikkert tilbake og behandlingen må gjentas ofte. Utstyr som er traktormontert kan være attraktivt om en får ned vannforbruket.
