Biologisk bekjempelse i frilandsgrønnsaker

Monokultur er liksom noe alle andre land har – ikke vi i Norge! Skiftene er tross alt ikke så store her, og det er ikke så langt til jordekantene og diverse vegetasjon. imidlertid finner også vi stor nedgang i antall og variasjon av diverse insekter. Åkerkantene har også blitt artsfattige, og domineres av grasarter. Er vi heldige finner vi en og anna hundekjeks eller burot. De som driver med frukt og bær, oljevekster og kløverfrø er direkte skadelidende om antall pollinerende insekt reduseres. Mange grønnsaker er ikke avhengig av pollinerende insekt for å danne salgbart produkt. I ei tid hvor utvalget og effekten av kjemiske plantevernmidler reduseres, bør vi finne ut mer om skadedyras naturlige fiender.

God erfaring i Sverie

I Sverige har rådgiver ved Jordbruksverket, Elisabeth Ögren, og grønnsaksprodusenter opparbeidet god erfaring med hvilke planter som tiltrekker seg bestemte insekter, og hvilken nytte vi har av disse. Erfaringene delte hun med oss på et åpent foredrag i mars 2021. Denne artikkelen oppsummerer noen av poengene i foredraget.

Må ha mat

Ögren viser bilde av en perfekt radrensa gulrotåker. Her er det jo bare insekter som liker gulrot - nærmere bestemt skadedyra - som finner mat. Naturen er kompleks og stort sett robust fordi den er allsidig. Her må landbruket bli bedre. I det svenske prosjektet har de ikke anlagt direkte forsøk, men sådd diverse frø i diverse åkrer og observert ulike insekt. -Ikke alle vet vi hva er, men vi skal ikke sjå bort i fra at de gjør nytta si med å være føde for nyttedyra i perioder hvor skadedyra enda ikke har gjort seg gjeldene, forteller Ögren. Hun referer til flere forsøk i mange land som viser at effekten av nyttedyr i blomsterstripene er større i flatt og åpent landskap enn i et kupert. Videre har forsøk vist at blomstrende vekster hver 20. meter er positivt med tanke på bladlus. Dette vil legge beslag på 5 % av dyrkingsarealet, så derfor er det viktig å utnytte soner som kulturplantene ikke trives så bra på.

Tid og sted

Mange har intensjon om å så blomsterstriper og billebanker, men tidsklemma rammer de fleste. I en åker med planta grønnsaker, kan det f.eks. være smart å gjøre oppal av noen blomstrende vekster, og bytte ut noen av kulturplantene med disse, plante ei hel seng eller bare ei rekke mellom de andre. Med tanke på nyttedyra er alt bedre enn ingen ting. Vendeteiger og vatningsgater gir sjelden gode avlinger, så dette har kanskje bedre potensial som nyttedyrsoner. Noen etableringer er nærmest gratis. Korsblomstra blomster er smakfulle – dyrker du blomkål eller brokkoli, kan du f.eks. la de du ikke høster få gå opp i blomst. Snylteveps liker korsblomstra blomster spesielt godt. Bruk det du har av utstyr for etablering. I Sverige kom eldre Nordsten såmaskiner til sin rett. Disse er kjent for å kunne handtere ulik str. på såfrø, og det er enkelt å blinde sålabber om den blir for bred. Andre fikk godt resultat med å sette inn de største skjeene i Nibex ettfrøsåmaskina. Utsåing for hånd fungerte også bra.

Tidlig blomstring

Med tanke på pollinatorer og blomsterfluer, er tidlig blomstring viktig. Honnigurt og bokhvete blomstrer ca. 4 uker etter såing. Persekløveren blomstrer også raskt. Tidligst blomstring får du imidlertid der du sådde arter med vinterettårig syklus høsten før, slik som vintervikke og blodkløver. Altså kan fangvekster etter grønnsaker, fint kombineres med insekttiltak. Velg fangvekster som fortsetter veksten våren etter, la noe stå igjen etter våronna, slik at de gir mat og ly til de gode hjelperne. Spesielt der du har kulturer som lett skades av lus, kan dette være nyttig. Luseeterne må være til stede i god tid før de store luseangrepa. Oppformeringa vil da gå raskere enn om de må finne vegen fra intet.

Ikke bare positivt

«Så her fungerar inte naturen», svarte Ögren nesten litt oppgitt, da ivrige tilhører ville ha den perfekte frøblandingen – som bare gav levested til nytteinsekter, og ikke lokka til seg eller oppformerte skadedyr, nematoder, sopp osv. Selvfølgelig greier vi ikke å bare oppformere og stimulere nyttedyra. Noen skadedyr vil også finne fram. Voksne rotfluer trenger også pollen for å lage nye egg. Det er ingen ting som fungere 100% - ikke de kjemiske plantevernmidlene en gang! Husk at mange ugras også kan oppformere flere skadegjørere. Om vi ikke alltid ser den direkte nytten av alle, må vi huske på at de sannsynligvis er mat for noen som kan være nyttige. Naturen er kompleks, og den er robust fordi den er allsidig. Allsidighet er en dyd. Hvor mye tiltakene hjelper, og om vi faktisk kan redusere på sprøytemiddelbruken, vet vi ikke. Vi må ikke la frykten for skadegjørere hindre oss i å prøve. Vi må skape mangfold, og metodene må kombineres med hverandre. Å satse alt på en hest, har bestandig vært usikkert. ¨

Hvem gjør nytte i grønnsakene?

Løpebiller og kortvinger er rovinsekter som eter egg fra div rotfluer, slik som kålflue. Disse billene bryr seg lite om blomster, men trenger vern. Om du kan la noen striper ligge i flere år, danner dette en billebank, hvor artene oppformere seg, og gjøre stor nytte. Åkerkanter og faste kjøregater fungere også som billebanker.
Larvene til blomsterfluene og marihøna er grådige luse-etere. Dette er av interesse i salat, selleri og diverse kålvekster. For at du skal få best mulig effekt, pass på åkerkantene dine. Kanskje du kan spare noen hundekjeks, så noe sensommers året før om mulig, og så tidlig blomstrende arter, slik at disse har mat raskt og får oppformert seg før skadedyra gjør sitt inntog i åkeren.