Metoden går ut på å ta bort litt jord rundt stengelen på 10 kålplanter, og fylle på finkornet sand i stedet. Denne sanden blir byttet 1 gang pr. uke og tatt med inn for å registrere egg. Sanden fra hver enkelt plante blir rørt ut i vann. De hvite eggene flyter da opp i vannet og er lette å telle. Størrelsen på kulturplanten, nyttedyr og klima er avgjørende for hvor mange av eggene som klekker.
Liten og stor kålflue er nokså like av utseende og er blant de viktigste og årvisse skadedyrene i korsblomstrete grønnsaker. Begge artene overvintrer som puppe i jorda. Svermetiden for de voksne fluene varierer mellom artene, og det er stor forskjell på svermetiden mellom Nord-Norge og Sør-Norge. Eggene legges inntil plantene i jordskorpa, og de nyklekte larvene gnager seg inn i røttene. Skaden i røttene kan bli omfattende, og i enkelte kålvekster kan larvene leve lengre opp i plantene og gjøre skade her.
Stor
kålflue har en generasjon i hele landet, mens liten kålflue har 2 generasjoner
i Sør- Norge og nord til Troms. Annen generasjon av liten kålflue har som regel
liten
betydning også lenger sør i landet. På Sørlandet begynner klekkingen av liten
kålflue tidlig i mai, i andre deler av Sør- Norge fra midten av mai og utover i
juni. Annen generasjon av liten kålflue starter klekkingen i Sør-Norge fra
slutten av juli. I Sør-Norge er det lokale variasjoner når det gjelder klekking
av stor kålflue, men man regner at klekkingen starter i begynnelsen av juli, og
klekker senest i ytre kyststrøk på Jæren.
Det ble lagt ut sandfeller 5 steder i 2020. På Jeløy og i Rygge II ble fellene lagt ut i uke 19, andre uken i mai, mens de i Rygge I og i Frogn ble lagt ut i uke 20, og i Råde i uke 21. Sandfellene blir lagt ut etter hvert som kulturene plantes eller spirer etter såing, eller etter at plasten er luftet/tatt av.
På Jeløy lå fellene i brokkoli og det var i det hele tatt lite egglegging av kålflue på Jeløy i 2020. Første generasjon liten kålflue hadde en liten topp i uke 23 med 2,5 egg i snitt pr plante. Etter det sank antallet og vi fikk ikke økning før i uke 31/32, da det ble talt 1,5 og 4,6 egg pr felle. Resten av sesongen var det ingen eller noen få egg pr uke.
I Rygge I lå fellene i hodekål til industri og det var også i år her det var størst egglegging. Svermingen var allerede i gang her ved første avlesning og økte til 28 egg/plantei uke 23 som var svermetoppen av 1. generasjonen. Etter det gikk antallet nedover frem til uke 28 da det ikke var noen egg i fellene. Vi fikk ingen svermetopp av 2. generasjon liten/stor kålflue i Rygge I, da det kun var få egg i fellene resten av sesongen.
I Rygge II lå fellene i tidlig kålrot under duk fra uke 20 til og med uke 28, deretter ble de flyttet til en åker med sein kålrot. Det var noe egglegging ved de to første avlesningene i tidlig kålrot i begynnelsen av mai, og i uke 22 fikk vi svermetoppen av 1. generasjon med 12,2 egg/plante. Deretter avtok antallet noe frem mot høsting. I den seine kålrota fikk vi svermetoppen i uke 31 da det var 8 egg/felle. Etter det sank antallet og det var lite egglegging resten av sesongen.
I Råde lå fellene i hodekål til industri som ble plantet i midten av mai og fellene ble lagt ut samme uke. Det var generelt lite egg i disse fellene hele sesongen. Det meste vi fant var 2,3 egg/felle i uke 24 og uke 27, mens det de andre ukene lå mellom 0,3-2,0 egg/felle. Det var ingen markant svermetopp av verken 1. eller 2. generasjon i Råde i år.
I Frogn ble fellene lagt ut i sein kålrot i uke 20. Det var også i år stort sett lite egglegging i Frogn og kun en svak topp av 1. generasjon i uke 26/27 med 4,8/4,3 egg pr plante. Resten av sesongen var det kun 1-2 egg i snitt pr plante pr uke.
