Forprosjektet «Problemugrasene svartsøtvier og begersøtvier - økt kunnskap om biologi, omfang og integrerte bekjempingsmetoder» finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) og utviklingsprøving (KU-midler fra LMD).

Formål

Teste bio-herbicidet Beloukha (pelargonsyre) og ordinære ugrasmidler, både godkjente og ikke-godkjente preparat, på oppspirt svartsøtvier (Solanum nigrum L.) og begerstøvier (S. physalifolium Rusby, synonym S. nitidibaccatum Bitter) med tanke på bekjempelse i rotgrønnsaker. Feltet var planlagt uten kultur, men ble lagt på et areal med rødbete fordi en visste at dette arealet hadde mye svartsøtvier. Det var kun svartsøtvier i feltet, ikke begersøtvier.

Ugrasmiddel mot sotvier i felt uten kultur Tabell 1

Kommentarer ved Therese With Berge, NIBIO Bioteknologi og Plantehelse

Registreringer

Ugrasobservasjoner gjort som planlagt dvs. innenfor sentral del (=0.5 m x 2 m) av anleggsruta, dvs. 4 tellerammer à 0.5 m x 0.5 m pr rute. Følgende registreringer ble utført av NLR-enheten:

  • Rutevis ugrastelling utført 18. mai, dvs. dagen før B-sprøyting. Disse obs. brukes som co-variate i analysen av ugrasdata ved neste registrering.
  • Rutevis ugrastelling 2. juni, dvs. 14 dager etter B- sprøyting.
  • Rutevis ugrastelling utført 25. juni, dvs. 21 dager etter C- sprøyting.
Ugrasmiddel mot sotvier i felt uten kultur Tabell 2
Ugrasmiddel mot sotvier i felt uten kultur Tabell 3
Ugrasmiddel mot sotvier i felt uten kultur Tabell 4

Resultater og diskusjon

Ugrasflora

Det var ikke begersøtvier i feltet.

18. mai/før B- sprøyting: Dominerende arter utenom svartsøtvier var meldestokk og då. Andre arter var tranehals, jordrøyk, hønsegras og kveke.

2. juni/etter B- sprøyting: Dominerende arter utenom svartsøtvier var meldestokk, balderå og tunrapp. Andre arter var tranehals, jordrøyk, hønsegras, kveke, då, smånesle, rødtvetann, gjetertaske, tungras, hønsehirse.

25. juni/etter C- sprøyting: Dominerende arter utenom svartsøtvier var meldestokk, jordrøyk og tunbalderbrå. Andre arter var mest tunrapp, hønsehirse, kveke, m fl.

Vurdert to uker etter B-sprøyting skilte fem ledd seg positivt ut med svært god effekt:

ledd 6 20 Fenix (akolnifen) +4,2 Legacy (diflufenikan)

ledd 7 56 Cleave (fluroksypyr+florasulam)

ledd 8 20 Fenix+4 Centium

ledd 10 20 Flurostar (fluroksypyr)+ 4,2 Legacy,

ledd 11 7,5 MaisTer (foramsulfuron + jodsulfuron)

Vurdert 3 uker etter C-sprøyting skilte hele sju ledd seg positivt ut med svært god effekt på svartsøtvier:

ledd 2 20 Fenix+40 Flurostar

ledd 4 5+ 8 Matrigon(klopyralid)

ledd 6 20 Fenix (aklonifen)+4,2 Legacy (diflufenikan)

ledd 7 56 Cleave (fluroksypyr+florasulam)

ledd 9 20+40 Flurostar (fluroksypyr)+20 Lentagran (pyridat)

ledd 10 20 Flurostar (fluroksypyr)+ 4,2 Legacy (diflufenikan)

ledd 11 7.5 MaisTer (foramsulfuron + jodsulfuron)

Ledd 2 var signifikant bedre enn ledd 3. Begge bestod av lik dose Fenix, men forskjellig dose av Flurostar. Dobbel (40 versus 20) dose Flurostar sammen med 20 Fenix gjorde ledd 2 bedre.

Effekt på hele ugrasfloraen

Vurdert to uker etter B-sprøyting var det spesielt bra effekt i ledd 11 (7,5 MaisTer). Det var også relativt god effekt i ledd 6 (20 Fenix+4,2 Legacy) og ledd 8 (20 Fenix+4 Centium).

Vurdert tre uker etter C-sprøyting utmerket MaisTer -leddet seg med fullstendig bekjempelse av alle artene.

Konklusjon

Kvaliteten på feltet ble vurdert til meget godt for svartsøtvier og andre arter.

Vurdert tre uker etter siste behandling, var det det fullstendig bekjempelse av svartsøtvier i disse seks leddene:

ledd 4 5+ 8 Matrigon(klopyralid)

ledd 6 20 Fenix (aklonifen)+4,2 Legacy (diflufenikan)

ledd 7 56 Cleave (fluroksypyr+florasulam)

ledd 9 20+40 Flurostar (fluroksypyr)+20 Lentagran (pyridat)

ledd 10 20 Flurostar (fluroksypyr)+ 4,2 Legacy (diflufenikan)

ledd 11 7.5 MaisTer (foramsulfuron + jodsulfuron)

Det var også veldig god effekt mot svartsøtvier i ledd 2 (20 Fenix+40 Flurostar)

MaisTer -leddet utmerket seg ved å gi total bekjempelse av alle ugrasene uansett art. MaisTer kan kanskje brukes i skjermet sprøyting i rotgrønnsaker, og evt. i Kilter sin sprøyterobot. MaisTer (foramsulfuron + jodsulfuron) er ordinært tillatt brukt mot ugras i fôrmais (ensilasjemais, kolbemais og kjernemais), juletrær og planteskoler.

Iflg. etiketten har MaisTer virkning på et bredt spekter av tofrøblada ugrasarter inkl. svartsøtvier og vanskelig bekjempbare grasugras inklusiv kveke. Maks. dose er 15 g/daa, og i mais er delt behandling tillatt.

Cleave er ikke aktuelt å breisprøyte i rotgrønnsaker grunnet florasulam. Men kan kanskje brukes i Kilter sin sprøyterobot? Cleave er tillatt brukt mot ugras i hvete, rug, havre, bygg, rughvete, grasfrøeng, beite og eng. Hvis et areal som er behandlet med Cleave må sås om etter behandlingen, kan det kun dyrkes korn, mais eller raigras. Det er ingen restriksjoner på hvilke kulturer som kan dyrkes året etter at det er brukt Cleave. I kornår kan Cleave benyttes, men da er det viktig å vente til svartsøtvieren har kommet opp. Cleave skal iflg. etiketten benyttes når kornet er på BBCH 20-45, som antagelig betyr at svartsøtvieren er kommet opp i aktuelle tidsvindu. Men det kan kanskje være vanskelig å få nok sprøytevæske forbi kornplantene på seneste tillatte sprøytetid.