En god start er viktig for avlingsnivået
Eng som skal beites bør gjødsles ved vekststart. Å vente med vårgjødslinga til etter avslutta vårbeite vil forsinke veksten og redusere avlingene til slått. Passelig mengde med nitrogen om våren vil være mellom 3 og 5 kg N per daa. For sterk gjødsling kan medføre fare for graskrampe og/eller nitrat-forgiftning.
Jordart og jordprøver bestemmer hvor mye kalium og fosfor en bør tilføre i tillegg. Eng og beiter som har fått lite eller ingen husdyrgjødsel år(ene) før, eller som er utpint ved hard nedbeiting utover seinhøsten, har små reserver å gå på. Her er det viktig med tidlig vårgjødsling – så snart veksten har kommet i gang – for å sikre en god vekststart og høgest mulig avling. Men dersom vi har store ettervirkninger etter husdyrgjødsel, vil graset ha tilgang på nok nitrogen tidlig på våren. I praksis ser vi det ved at enga blir tidlig grønn. Det samme kan vi se i eng som hadde stor gjenvekst og mye gras ved innvintringen høsten før.
I områder med lite kaliumreserver og på myrjord bør en likevel vurdere litt sterkere kaliumgjødsel allerede fra våren av. Erfaringer viser imidlertid at 18-3-15 har gitt graskrampe på enkelte bruk. Jeg har derfor valgt å være litt forsiktig med for sterk kaliumgjødsel til den 1. vårbeitinga. Alternativt vil 22-2-12 eller 25-2-6 gi plantene en god vekststart. Ved beiting vil dyrene jevnlig etterlate seg avføring og urin som bidrar til gjødslinga av beitet. Et beite er mindre utsatt for å bli tappet for kalium enn eng, og vi kan benytte gjødseltyper med lågere kaliuminnhold. Viser jordanalysene høge verdier av Kalium, og det i tillegg er tilført husdyrgjødsel kan ren nitrogengjødsel være tilstrekkelig. Dette vil variere fra bruk til bruk, den diskusjonen tar du med din lokale rådgiver.
Selen er et mikronæringstoff som dyrene trenger, men ikke plantene. Selenmangel kan opptre på dyr som går lenge på beite uten tilgang til kraftfôr. En kan gjødsle med Opti 22-0-12 NK med Se eller en kan vurdere å gi Selen gjennom mineralblanding. Selen er et stoff som også lett kan gi forgiftning. Det er derfor viktig at man ikke kombinerer begge alternativer, men velger en strategi.
Stort kalkingsbehov
Jordens pH påvirker grassammensetningen og de mest yterike og smakelige grasarter trives best ved pH 5,8 til 6,0. Blir pH for lav vil det også hemme plantenes opptak av næringsstoffer. Lave fosforverdier i planteprøver trenger ikke nødvendigvis skyldes at det har blitt gjødslet for lite med fosfor, men lav pH hemmer plantenes evne til å ta blant annet fosfor. Jordprøver på beiter har vært nedprioritert i mange år og noen beiter er vanskelige å kalke. Derfor finnes det svært mange beiter med ganske lav pH. Resultatet blir mindre avling og dårligere smakelighet. Jordprøver bør prioriteres også på gamle kulturbeiter. Kalking kan skje gjennom hele året, når det er kjøreforhold. Kalk er ikke skadelig for dyr går på beite.
Beiteprøver
For å optimalisere beitegjødslinga anbefaler vi å få tatt ut beiteprøver. Den vil gi et bilde av både fôrverdi og mineralinnhold. Tekser i stor produksjon treng ei balansert mineraltilførsel, vårbeitet er det viktigste foret vi gir de gjennom hele året. En beiteprøve vil gi oss et svar på om vårbeitet gir tilstrekkelig av svovel, fosfor og kalium, kalsium, magnesium og evt andre mikromineraler.
Sammen med analyseresultatet vil vi gi en rapport som beskriver hvor verdiene bør ligge. En beiteprøve vil gi oss et bedre bilde av om vi har truffet på med en optimal gjødsling for god plantevekst og et godt beite for lam. Grunnlaget for en god økonomi i saueholdet legges i et godt beite om våren.
Ta kontakt med din lokale rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving for uttak av beiteprøve.
