På lag for å slippe kua på skogen - Beitelagsorganisering

Foto: Ida E. Bakken

Beitebrukerne har med tiden blitt færre og besetningene større. Krav om dokumentasjon og tilsyn øker, og økonoimen med tanke på investeringer og vedlikehold av bygninger og gjerder kan være utfordrende. Det er også mange interessekonflikter om bruken av utmarka som det kan være utfordrende å møte som beitebruker alene.

Status for storfe på utmarksbeite

Sommeren 2020 var det om lag 100 000 storfe fra 4 111 besetninger på utmarksbeite på Østlandet (Oslo og Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark). Dette er tilnærmet likt antall som i 2018.

På landsbasis er det om lag 240 000 storfe på utmarksbeite fra vel 6000 besetninger. Andelen fra Innlandet er 27 %, og gjennomsnittsflokken på utmarksbeite er 40 storfe på landsbasis og i Innlandet er det 50 storfe. Tall er basert på vårtelling samme år og søkergrunnlaget for PT-tilskudd.

Behov for mer kunnskap
Hvert år går dyrefôr tilsvarende 100 millioner kroner til spille i glåmdalsdistriktet fordi utmarka ikke blir utnyttet til beiting. Årsakene er sammensatte, men hovedårsaken er at sauen ikke kan slippes på østsida av Glomma, og at de som driver med spesialisert kjøttproduksjon ikke har den samme tradisjonen for å bruke utmarka som beiteområde. Rundt 90 prosent av alt utmarksbeite står ubrukt mens god kornjord, som er mangelvare, blir brukt til fôr og beite. I 2016 ble det utarbeidet en rapport på beiteressurser i Hedmark, hvor en vegetasjonskartlegging viser at de beste beitene er i sør fylket, og spesielt i Kongsvinger og Eidskog kommune. Økt utnyttelse av beiteressursene er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon, men det er også en utfordring. Det er mange kryssende interesser i bruken av utmarka som påvirker muligheten for å utnytte beiteressursen fullt ut.

Dette kan være skogbruksinteresser, rovvilt, hytteutbygging, hjortevilt og allmenn ferdsel. Nasjonale målsetninger om å øke norsk matproduksjon på norske ressurser, harmonerer dårlig med den lave utnyttelsen av fôrressursene i utmarka. Dette var utgangspunktet for at NLR Øst høsten 2018, søkte midler gjennom ordningen Konfliktdempende tiltak i kommuner med ulverevir fra kommunene Eidskog, Kongsvinger og Grue kommune. Det er store kunnskapshull om hvilke effekter beiting med storfe har på skogen, og det er lite
forskning som kan bekrefte og avkrefte myter om de negative effektene. Målsetningen med prosjektet ble derfor å få frem kunnskap og formidle denne til interessegruppene gjennom fagmøter, utflukter til beiteområder, og artikkelskriving.

Store forskjeller
Prosjektet Økt kunnskap om utmarksbeite har avdekket store forskjeller i de ulike kommunene, både med tanke på antall dyr på utmark, og hvordan beitinga er tilrettelagt og dermed organisert. Det er også store forskjeller i hvordan utmarka er brukt over tid, fra sammenhengende beiting over flere hundre år, til lengre opphold og lite utnyttelse. Tilstand på gjerder og tilgang for andre brukere av utmarka, er også vesentlig ulikt i de aktuelle kommunene. Der hvor det ikke er gjort løpende vedlikehold på gjerder, venter store kostnader for grunneier og beitelag, og andre interessegrupper av marka er ikke lengre vant med å ha husdyr på skogen. Holdninger og motivasjon fra private og offentlige grunneiere, er også en vesentlig faktor for hvorvidt det blir tilrettelagt eller ikke, for beiting med storfe.

Ny gjerdeteknologi gir muligheter
Nofence ble i 2020 godkjent til bruk på storfe. Dette åpner opp for annerledes bruk av utmarka, spesielt i beiteområder med manglende eller dårlig inngjerding. Inngjerding for storfe er kostbart og tidkrevende, 100-200 kr per løpemeter. Ansvar for vedlikehold er også ofte grobunn for konflikter mellom beitelag og grunneiere. Digital inngjerding er i tillegg til å erstatte fysiske gjerder, et godt styrings – og dokumentasjonsverktøy for beitebrukere. Områder i skogen som ikke bør beites, kan gjerdes ut slik at dyra ikke trekker inn i sårbare nyplanta hogstfelt, hytteområder eller til brønner. Beitebruker kan også via app hente ut dokumentasjon på hvor dyra oppholder seg, som både viser hvor de beste beitene og liggeplassene er, og letter arbeidet med tilsyn.

Status organisering storfe
Tilslutningen til organisert beitebruk er en del lavere når det gjelder storfe enn sau, og det er større variasjoner mellom kommuner og regioner. På landsnivå er kun 34 % av storfeet på utmarksbeite registrert gjennom organisert beitebruk. Erfaringen viser at i områder hvor tidligere organiserte sauebønder har lagt om til storfe, opprettholdes også organiseringa på storfebeiting. Der hvor det har vært opphold i drifta over flere år, eller at nye bønder har startet opp med storfe, er det færre som organiserer seg i beitelag.

Kontinuitet med organisering
Organiserte beitelag lykkes ofte bedre med å opprettholde beitinga over tid. Flere brukere reduserer sjansen for opphold i betinga, og det gir større forutsigbarhet ved at flere har interesse for at beitene skal være i godt hold gjennom aktiv beiting hvert år. Kontinuitet i beitinga er viktig for å opprettholde kvalitet og kapasitet på beitene.

Selv ved kortvarig opphold, forringes beiteplantene og beitekapasiteten kan settes tilbake flere år. Arbeidsoppgaver knyttet til drift som for eksempel tilsyn, sanking og gjerdevedlikehold fordeles på flere brukere, og laget kan utarbeide felles søknad om midler for å delfinansiere mye av lagets løpende aktiviteter og vedlikeholdsbehov.

Et annet moment ved kontinuitet av beitebruken, er å få til sambeiting med sau og storfe. Både for å utnytte beitene bedre ved at storfe og sau beiter på ulike vekster, og for å oppnå en langsiktig beitebruk. Innafor og i nærområdene til rovdyrsona har en erfart at opphøret av sauebeiting også har gitt en totalstopp for beitebruken fordi storfe ikke har beitet i denne utmarka.

For å sikre seg mot opphold i beitebruken i rovdyrnære sauebeitelag, kan det med fordel inviteres inn storfebrukere for å sikre fortsatt bruk av beitene. Gjerder må da tilpasses storfe, og dette kan delfinansieres gjennom flere tilskuddsordninger til beitelag.

Økonomi og tilskudd
Det er spesielt tre tilskuddsordninger som er rettet for beitebruk: Tilskudd til tiltak i beiteområder, tilskudd til drift av beitelag, og konfliktdempende tiltak til kommuner med ulverevir for de tidligere fylkene Østfold, Akershus og Hedmark. Tilskudd til drift av beitelag/organisert beitebruk (OBB) er et investeringstilskudd som er rettet mot bønder som er organisert i et beitelag. Hensikten med ordningen er at bønder ved å samarbeide om tilsyn, sanking og investeringskostnader knyttet til utmarksbeite kan oppnå en mer tradisjonell utnytting av utmarksbeitene med minst mulig tap av dyr. Tilskudd kan gis til realisering av nødvendig infrastruktur og til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter (Landbruks- og matdepartementet 2014).

I tillegg kan det søkes SMILmidler til for eksempel rydding av ferdselsårer, beiteleder og bruer. Midlene forvaltes av kommunene og hver kommune har sine egne retningslinjer, og avgjør om tilskudd gis til beitelag eller enkeltforetak. Men erfaringsmessig, prioriterer de fleste kommuner større fellestiltak før enkelttiltak, det vil derfor være større sannsynlighet for å få økonomisk støtte som medlem av et lag enn å være alene.

Samhold og miljø
Det å kunne skape et samhold og finne støtte fra andre beitebrukere kan være avgjørende for å lykkes godt som beitebruker. Spesielt for nye storfebønder og når dyra skal slippes på nye beiteområder, vil støtte og samarbeid mellom nye og erfarne beitebrukere komme godt med.

I rovdyrnære områder vil det kunne oppstå situasjoner som krever hyppigere tilsyn og i verste fall akutt sanking av dyra. Et beitelag som disponerer felles beredskapsarealer, vil dra nytte av flere medlemmer som kan bidra.