Løvetann er en flerårig plante tilhørende korgplantefamilien. Den kjennetegnes kraftig pålerot og blomstring på våren og tidlig sommer. Blomsterkorgene er 3-5 cm i diameter og sitter enkeltvis på hule, bladløse stilker. Løvetann er ofte å se i eldre eng, på beitemark, i grøftekanter, i hager og parker. Den blomster i 2. leveår, og utbredelsen er størst fra 3. engår.
Løvetann er næringsrik og blir godt beita av blant annet sau. Den kan også brukes som matplante for mennesker og har vært brukt i både salat og i vin, men har en besk smak. Løvetann er rik på kalium og jern, samt vitamin B og C. Løvetann er også en viktig næringskilde for pollinerende innsekter tidlig i sesongen.
Formering av løvetann skjer forholdsvis fort, da den kun bruker få dager på å blomster og sette frø. Planta avblomstrer dermed før graset dekker godt og frøene får raskt jordkontakt og spirer omgående. Også avslåtte blomsterkorger kan ettermodnes og det dannes spiredyktige frø. Vi regner i gjennomsnitt 200 frø per blomsterkorg og 3000 frø per plante. Frøene spirer både fra jordoverflaten og fra dyp ned til 2-3 cm. Rotbiter etter jordarbeiding der det er løvetann kan også sette nye skudd.
Rota til løvetann kan bli over 50 cm. lang og har dermed en god jordløsende effekt. Planta henter næring fra dypere jordlag som frigjøres når planta dør, til nytte for kulturplantene.
Bekjempelse av løvetann gjøres best ved god eng i kortere omløp. Intensiv beiting kan også holde løvetanna i sjakk. Ved omlegging av enga er pløying ett godt mekanisk tiltak mot løvetann. Kjemisk kan løvetann bekjempes i eng uten kløver med preparater som inneholder MCPA eller fluroksypyr.
Kilde: NIBIO Plantevernleksikonet
