Planten er gjerne en indikator på at vekstforholdene for graset ikke er optimale, og vil relativt raskt spre seg og ta mye plass i enga/beitet. Lyssiv og knappsiv er lite næringskrevende, og trives på vassjuk, pakka og sur jord. Oksygentransporten til røttene skjer gjennom et porefylt vev i strået, og gjør at planta dermed kan tåle veldig fuktige forhold. Planta reduserer næringsverdien i fôret betraktelig i tillegg til å forårsake lavere fôrproduksjon der den utkonkurrerer kulturplantene.
Lyssiv og knappsiv vokser i store tuer og kan bli mellom 40 til 120 cm høye. Det dannes gruntliggende, tjukk og sterkt greinet jordstengel, som er tett besatt med birøtter som setter nye lysskudd (skudd som kommer fra jordstengel). Strået kjennetegnes ved at det er opprett og sylindrisk. Forskjellen på lyssiv og knappsiv ser man på fargen på strået, og på hvordan den setter blomst. Strået på lyssiv er glatt, glinsende og friskt grønt, og den har brune blomster på siden av strået, i en løs, åpen kvast. Knappsiv har ett grågrønt og matt strå, med litt rue ribber under blomsterstanden. Knappsiv har gulbrune, eller rødbrune blomster på siden av strået, vanligvis samlet i et tett, rundt hode.
Både lyssiv og knappsiv har jordstengel rett under jordoverflaten og utvider seg i en sirkulær form. Røttene til planta kan vokse til ca. 25 cm fra jordstengelen. Både strå og blader inneholder en lys, svampet og porøs marg som transporterer oksygen til røttene. På denne måten er ikke planta avhengig av å ta opp oksygen gjennom røttene og kan klare seg på pakka og vassjuk jord. Planta blomstrer i juni-august og er selv- og vindpollinerte. Frøene spres enten med vann, vind eller ved å følge dyr eller maskiner. Ett lysskudd kan ha 4500 og 6000 før på henholdsvis knappsiv og lyssiv. Mesteparten av formeringen og spredningen skjer i hovedsak med frø, men også en liten del ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen.
Bekjempelse
De viktigste forebyggende tiltakene mot lyssiv og knappsiv er å sørge for optimale vekstforhold for kulturplantene. Kulturplantene vil da konkurrere ut sivet. For å få til dette er vi avhengige av godt drenert jord, riktig pH og N-gjødsling etter kulturplantenes behov.
Mekanisk bekjempelse av lyssiv og knappsiv i varig en og beite gjøres best med lav beitepussing eller med ryddesag i midten av juli eller i midten av oktober. Det er da planta er på sitt svakeste og enklest å bekjempe. Ved bruk av ryddesag kan man med fordel kutte planta 1-2 cm under jordoverflata, og vil da ha den beste effekten. Mekanisk jordarbeiding, som omlegging av eng er også ett tiltak som fungerer godt.
Kjemisk bekjempelse av lyssiv og knappsiv gjøres i juli med MCPA- eller Mekoprop-preparater. Husk behandlingsfrist ved sprøyting av eng og beiter!
