Meldestokk kjennetegnes med en glatt, kantet og stiv stengel. Bladene på meldestokk er eggeformet/ovale og har taggete kanter. På bladene er det et melaktig belegg. Blomstene sitter knippevis, og er tvekjønnet slik at planten er selvbestøvende. På frøbladstadie kjennetegnes planta med parvise, avlange frøblad med stilk. Frøbladene er melet og blågrå og med ett rødlig fargeskjær på undersiden. Vi finner stort sett meldestokk i hele landet.
Meldestokk formerer seg kun via frø. Overvintrede frø spirer raskt, men tørre frø er spiretrege. Frøene fra meldestokk kan spire fra inntil 5 cm dyp. Meldestokk bruker flere måneder på å danne frø, og den er derfor mer sårbar på vokseplass. Frø som spirer ved jordarbeiding på høsten vil utvinter og dermed ikke kunne sette frø. Frø fra meldestokk kan beholde spireevnen i flere tiår, og det er derfor vanskelig å redusere frøbanken som er i jorda. En gjennomsnittlig meldestokkplante setter ca. 3000 frø, men dette kan variere fra ett par hunder til 20 000 per plante! Meldestokk blomstrer i juli-august.
I tidligere tider har meldestokk også vært brukt som en matplante, og det er funnet frø av meldestokk både steinalder bosetninger og ved utgraving av Osebergskipet. Meldestokk er i slekt med spinat og kan brukes på samme måte, enten rå eller ved å koke bladene. Frøene er næringsrike og kan også brukes i matlaging, eller tørkes og males til mel. Meldestokk inneholder mer jern og protein enn både kål og spinat, og mer B1-vitamin og kalsium enn rå kål.
Bekjempelse av meldestokk kan enten foregå mekanisk med radrensing eller ugrasharving, med god effekt på små planter. Eller den kan enkelt bekjempes kjemisk med de fleste lavdosemidler alene eller helst i blanding med fenoksysyrer (MCPA). Meldestokk er gjerne ett utbredt ugras i grasgjenlegg.
Kilder:
