Biologi og kjennetegn
Stornesle tilhører den biologiske ugrasgruppen flerårig vandrende med krypende jordstengler. Den voksne planta er 0,5-2 meter høy, og hele planta er dekket med vanlige hår og brennhår. Stengelen er opprett, oftest ugreinet og uregelmessig kantet. Bladene er lansett – eller smalt hjerteformet, ofte mørkgrønne, grovtannet med endetann som er lengre enn de andre. Blomstene sitter i små nøster i greinete aks fra bladhjørnene. Formering skjer med frø og lysskudd som utvikles fra spisser og nodier/leddknuter på jordstenglene. Blomstring i juni – september, og antall frø pr blomsterbærende stengel er i gjennomsnitt på 22 000 frø. Forekommer nær dyrket mark og liker varm, løs og hummus – og næringsrik jord. Indikatorplante for jord med høyt nitrogeninnhold.
Historikk
På grunn av plantens rike innhold av næringsstoffer, og særlig nitrogen, er dens verdi som fôrplante blitt utnyttet i tidligere tider. Stornesle er også brukt som «kompostaktivator» på grunn av sin høye næringsverdi. Planta er også brukt i folkemedisinen mot en rekke sykdommer og plager.
Unge blad kan kokes til neslesuppe eller brukes i neslestuing.
Bekjempelse
Forebyggende tiltak; unngå å få med jordstengelbiter når jord flyttes
Mekaniske tiltak; Slått 2-3 ganger gjennom vekstsesongen kan begrense spredning, og første slått bør utføres etter at strekningsveksten er kommet i gang, på 20 – 25 cm høye planter.
Kjemiske tiltak; Anbefalte midler er fenoksypropionsyrer på 20 – 25 cm høye planter kan bekjempe stornesle selektivt i grasmark. Dersom selektiviteten ikke er så viktig, kan en bruke glyfosat.
