Sølvbunke vokser i tette tuer og kan bli mellom 40 og 100 cm høy og er vanligst å se på eldre beiter, men også i skogen, langs grøfter og ellers på fuktige områder. Planta trives best i fuktig, dårlig drenert og sur jord. På beite blir planta oftest vraka av sau og ku, men hest beiter planta noe bedre.

Solvbunke Annlaug Fludal
Sølvbunke, F: Annlaug Fludal

Sølvbunke kjennetegnes ved kraftig tuevekst og forholdsvis høye planter. Strået er knebøyd nederst, men ellers opprett, grovt, stivt og glatt. Bladene er 2-5 mm breie, oftest spisse i enden, uten hår, oversiden er ru og med dype furer, undersiden er glatt og uten bladører. Slirehinnen er smal, og opptil 15 mm lang. Bladsliren er vanligvis glatt. Blomstene sitter i løs, åpen topp med ru, utstående greiner, er opprett og nikkende, 10-50 cm lang, mørk eller lys rødfiolett, sjelden lysegul. Småaksene sitter enkeltvis eller i knipper på 1-6 mm lange skaft, oftest med 2 blomster. Den blomstrer fra juni til august, og hver plante har i gjennomsnitt over 100 frø. Frøene sprer både høst og vår, og kan spire fra inntil 5 cm dybde.

Ettersom sølvbunke trives godt i sur og vassjuk jord, er de beste bekjempelsestiltakene drenering og kalking til rett pH. Sølvbunke formerer seg kun ved frø, og derfor er det viktig med godt beitetrykk, kombinert med hyppig beitepussing før sølvbunka rekker å sette frø. Ved store forekomster vil mekanisk brakking være det beste bekjempelsestiltaket. I beiter der det ikke er mulig med jordarbeiding, vil beitepussing, eventuelt manuell hakking av tuene være ett godt tiltak.

Siden sølvbunke tilhører grasfamilien, finnes det ikke kjemiske midler for å kun ta ut den i eng eller beite. Punktsprøyting med glyfosat kan da være ett alternativ.

Kilder:

Sølvbunke - Plantevernleksikonet