Biologi:
Formeringen og spredningen skjer med frø og rotslående stengler. Blomstring og frøsetting skjer hele året når det ikke er frost. Frøspiringen er god og relativt raskt etter modning, hvor maksimalt spiredyp er 3 cm. Gjennomsnittlig antall frø pr. plante er 15.000.
Tilhører den biologiske gruppen vinterettårige og forekommer på all slags jordtyper på dyrket og udyrket mark. Den kan også spre seg vegetativt hvor stenglene slår røtter hvis det er jevnt og rikelig med fuktighet i jordoverflaten.
Kjennetegn:
Den voksne planten er 20-60 cm høy med tynn, fingergreinet hovedrot. Stengelen er nedliggende, seinere oppstigende til opprett, snau, unntatt en stripe med hår langs den ene siden. Bladene er motsatte, spisst eggformet, glatte, de øvre sittende, de nedre med ensidig håret stilk.
Kjemisk bekjempelse:
De fleste ugrasmidler er effektive mot vassarve, foruten MCPA som har noe dårligere effekt. Sjelden nødvendig i etablert grasmark. I gjenlegget er metsylfuron -og mekopropmidler aktuelle.
Mekanisk:
Ingen aktuelle metoder i etablert grasmark, men som alltid gjelder god etablering av gjenlegget som sikrer god konkurranse mot ugraset. Tidlig ugrasharving kan hindre at de krypende stenglene ikke får danne røtter.
Hard beiting med sau på høsten kan dempe bestanden.
Forebyggende tiltak:
Grøfting for å unngå vassjuk jord og unngå jordpakking. Sikre god etablering av gjenlegget.
Kilder:
Ugras i etablert eng og beiter, Annlaug Fludal, NLR Rogaland.
Plantevernleksikonet
