Kalium (K) er et makronæringsstoff som plantene trenger forholdvis mye av, og som fyller mange viktige funksjoner for å gjøre plantene sterke mot stress under vekstsesongen. Væskehusholdning og væsketrykk er spesielt vesentlig fordi K inngår i lukkecellene som styrer åpne/lukkemekanismen i spalteåpningene på bladverket. Det er gjennom disse åpningene plantene driver respirasjon/celleånding, og utslipp av vann fra undersiden av bladene. Planter med god tilgang på K er saftspente og fordamper mindre vann. De bruker også mindre vann pr. kg produsert tørrstoff, enn planter med dårlig K tilgang.
For god tilgang på K gir et luksusopptak som kan gi et for høyt forhold mellom mengden K og magnesium/kalsium i planta. Dette gir en dårlig mineralbalanse i fôret og øker faren for graskrampe og mjølkefeber hos storfe. Faren for dette er størst på jord med høye nivåer av K der slåtten blir tatt tidlig i kombinasjon med lavt innhold av struktur i graset og høyt proteininnhold.
Kalium i jorda
Det er et høyt innhold av kalium i mineraljord, og spesielt i leirholdige jordarter. På leirfattig sandjord med lavt innhold av glimmer, ser vi ofte lite lettløselig kalium. Restgjødsel vaskes også lett ut av slik sandjord. Kalium blir ikke bygd inn i organiske forbindelser og mesteparten av kaliumet i mineraljord er bundet i krystallgitteret i mineralet. Vi deler kalium inn i plantetilgjengelig K (K-AL) og tungtsløselig K (K-HNO3). Tungtløselig K finner vi ved å trekke fra verdien av K-AL fra verdien av K-HNO3, og dette kaliumet representere en egenskap med jorda som ikke påvirkes av gjødsling.
Noe kalium er bundet som ombyttbare ioner til negativt ladde kolloider, og noe finnes som ioneform i jordvæska. Det vil være en likevekt mellom disse hovedformene i jorda;
K+ i jordvæska ↔ ombyttbart K+ ↔ ikke ombyttbart K
Kalium i grovfôrproduksjon
I og med at K øker saftspentheten i planta, forbygger også dette legde. K gjør også plantene mer robuste mot perioder med tørke og frost når de er i væskebalanse. Ved lav tilgang på K vil en eng som i utgangspunktet er rik på timotei og kløver, kunne reagere med avlingsreduksjon. Dette igjen gir bedre vekstforhold for enkelte rapparter, kvein og ugras. En reduksjon av spesielt kløver i enga vil kunne gi en reduksjon i både avlingsmengde og proteininnhold. K innholdet i avling ved 1 og 2 slått bør være på henholdsvis 1,5 -1,8 % og 1,7-2,0 % av tørrstoffet for å unngå avlingsreduksjon.
Opptak
K tas opp gjennom røttene som kalium-ino K+, og opptaket er aktivt og
skjer raskt. Spesielt for K er at det kan tas opp og transporteres i svære
store konsentrasjoner. Opptaket er størst i vegetativ fase og
forbigående mangler synes ofte på småplanter på våren om jorda er kald
og våt, eller ved tørke og lav vanntilgang rundt rotsona. For korn og gras-
planter er vegetativ fase sammenfallende med begynnende busking til skyting.
K er et mobilt næringsstoff som transporteres lett rundt i planta.
Ved mangel vil planta transportere K fra eldre blad til yngre blader i
vekst. Mangel blir derfor først synlig på de eldste bladene.
Typiske mangelsymptomer er gulning (klorose) og visning (nekrose) i bladspiss og bladkant. Uten tilgang på K vil symptomer spre seg til hele planta og vil gi kraftig reduksjon i vekst og avling.
Kilder: Ivar Aasen- Mangelsjukdommar og agropub.no
