Oppgavene til mikronæringsstoffet klor er ikke helt kartlagt, men den kreves til å spalte vann under fotosyntesen. Den virker også inn på saftspenninga, og planter som tar opp mye klor har vanligvis stort vanninnhold. Klor bindes ikke sterkt i plantene og kan lett transporteres fra eldre til yngre blad ved behov. Klormangel på klor syns først på unge, ikke fult utvokste blader. Mangel fører til dårlig saftspenning, sterkt forgreina rot og visning er ofte et tegn på det. Nedsatt vekst, små og klorotiske blader vil også vise seg.
Behovet for klor er ikke stort, men større sammenlignet med de andre mikronæringsstoffene. Behovet for de fleste planter er stort sett dekka ved et innhold på 50-200 ml Cl/kg TS. Klor blir tatt opp i røttene som kloridion (Cl-). Opptaket går raskt og er avhengig av kloridkonsentrasjonen i jordvæska. Høyt innhold av klorid i jorda vil hemme opptaket av nitrat og sulfat. Klor kan også tas opp fra lufta gjennom bladene. Klorid binder seg dårlig i jorda og er lett utsatt for utvasking.
Tilgang på klor får vi gjennom nedbør og gjødsel. Særlig langs kysten er tilgangen på klor stor da klor fra havet fordamper og slippes ned på jorda igjen med nedbør.
Overskudd av klor kan være et problem på jord langs kysten, saltholdig jord eller jord som ligger inntil vei som blir sterkt salta. Det er vanskelig å skille mellom direkte skade av for mye klorid og generell høy saltkonsentrasjon. For mye klor kommer til syne som sviing av bladspisser og bladkanter, gulning og tidlig bladfall. Dette kan ligne på K-mangel eller på nitratforgifting. For mye klor hindrer innlagring av sukkerprodukter i rota/lagringsorganet til planta. Det varierer mellom planteartene hvor godt de tåler høye
