Ikke alt som vokser ute på jordet kommer fram til dyra som skal ete det, på veien kan så mye som 25% bli borte på veien. For en som har for lite fôr betyr det mye. Mye av dette tapet er lettfordøyelige karbohydrat. Men tapspostene kan reduseres – også under selve grashøstinga. Det er lettere sagt enn gjort hvis været er vrient, men samtidig er det noe du kanskje kan påvirke. Bare mellom slått av graset til fôret er «innpakka» er det mange muligheter for å miste «tørrstoff» på veien; under selve slåtten/evt stengelbehandlinga og under fortørking med raking, vending, oppsamling og kjøring.
Direktehøsting er den metoden som gir minst tap på jordet! Så lenge du treffer med graset i vogna går rel. lite tapt. Nett på langsida er til god hjelp.
Skarpe kniver og jevn stubbhøyde; 8-10cm stubbehøyde har mange fordeler- raskere opptørking, + i.f.t. hygienisk kvalitet, raskere gjenvekst. Men jo høyere du stubber, jo mer avling står igjen.
Slåmaskin m/knivbjelke gir gjerne noe mer skånsom behandling og mindre tap enn skiveslåmaskin, både spill- og respirasjonstap.
Etterstreb rask fortørking; Åndinga i cellene fortsetter inntil cellene dør ved ca 40% tst. Under åndinga forbrukes sukker som er en del av karbohydratene og tørrstoffet. Jo varmere det er jo større åndingshastighet, samtidig avtar den jo tørrere graset blir. Størst åndingstap tap får du med høg temperatur og fuktige forhold som da holdet liv i graset lenger. Du får lang fortørkingstid som igjen gir redusert avling i neste slått. Breispredning gir klart raskere opptørkingstid og stengelbehandlings-utstyr er da unødvendig å bruke. Dette kan gi mindre åndingstap, men muligens større mekaniske tap.
Unngå regn etter slått; Regn etter slått betyr utvasking av lettfordøyelige karbohydrat fra inne i plantecellene. Regn like etter slått gjør ikke så mye, tapet blir større hvis fortørkinga er kommet langt og du i tillegg har kjørt med stengelbehandlingsutstyr. Da er celleveggene sprukket opp og ødelagt og innholdet utsettes lettere for utvasking . Regn over lenger tid er verre enn en skur.
Begrens drysstap- mekaniske tap: det er også de mest lettfordøyelige delene som er mest utsatt for drysstap under spredning, vending, raking og oppsamling. Spesielt bladmasse fra gras og ikke minst kløver drysser lett. Kløverblad tørkes raskt og knekker lett av, har du derfor veldig mye kløver og trenger protein - vurder å fortørke litt mindre. Kjøring med finsnitter i godt fortørka gras kan også gi stort tap hvis du har vind i tillegg.
Sterk fortørking gir mye større mekaniske tap enn moderat fortørking (se figur under fra Surfôrboka til Magne Mo) og hygienisk kvalitet blir en mye større utfordring.
