Ofte er det slik at man får rettigheter gjennom avtale med en annen person. Dersom du for eksempel ønsker å bygge en hytte som det ikke er tilgjengelig veistrekning til, kan du avtale med naboen om å bruke hans vei inn til din hyttetomt. Rettigheter basert på hevd skiller seg ut ved at det ikke foreligger noen avtale, og du tror du eier veien eller har bruksrett til den, uten at du egentlig har det.
Vi kan tenke oss at Per kjøper en tomt. Han setter opp et gjerde rundt tomten der han tror tomtegrensen går. I realiteten oppstilte han gjerdet fem meter inn på naboens eiendom. Naboen legger ikke merke til dette. Etter 20 år finner naboen ut at gjerdet står på hans eiendom og krever at Per flytter gjerdet. I dette tilfellet har Per ervervet eiendomsretten som tidligere var naboens. Det betyr at de ekstra fem meterne inn på naboens tomt, nå tilhører Per. Per har med andre ord hevdet eiendomsrett.
Det kan hevdes både eiendomsrettigheter, slik som i eksempelet over, og bruksrettigheter som for eksempel en veirett. Vilkårene for begge erverv er i stor grad det samme, og følger av hevdsloven av 1966.
Hva må til for å hevde en rettighet?
De alminnelige vilkårene for hevd fremkommer av hevdsloven § 2 første ledd, som lyder:
«Den som har ein ting som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsrett.»
Kanskje det viktigste vilkåret for hevd er at erververen må være i god tro. Det betyr at han må være i den oppfatning at han faktisk har eller eier rettigheten. Dette ser vi ut fra ordlyden «har ein ting som sin eigen». Slik som i eksempelet over, var Per i den tro at han eide de ekstra fem meterne. Hvis han visste at det i realiteten tilhørte naboen, ville han ikke vært i god tro og dermed kunne han ikke hevde eiendomsrett.
Et annet vilkår er at bruken må gå over 20 år. Dersom naboen til Per sa fra etter 19 år, vil hevdstiden være avbrutt og Per kan ikke kreve eiendomsrett basert på hevd. Når det gjelder hevd av løsøre og verdipapirer er hevdstiden 10 år etter hevdsloven § 2 andre ledd. På den annen side er hevdstiden 50 år for bruk som er «usynlig» etter hevdsloven § 8. Dette kan for eksempel være en kloakkledning som går under naboens tomt.
I vilkåret om at han må ha tingen som «sin eigen», ligger et krav om rådighetsbruk. Han må vise til en viss utnyttelse av eiendommen, slik som inngjerding, dyrking av jord, jakt og fiske eller hugst. Det kan også være tilstrekkelig at han nekter andre å bruke eiendommen.
Videre er det innfortolket et krav om kontinuitet, se ordlyden «i samanheng». Dersom bruken stopper opp i fem år, kan man som hovedregel ikke hevde. Da vil hevdstiden starte på nytt etter de fem årene. Kortere avbrekk i bruken kan derimot aksepteres. For eksempel vil ikke hevd avbrytes ved at man ikke hogger ved på vinterhalvåret. Det vil heller ikke avbrytes dersom hevderen for eksempel er syk i et år og dermed ikke hadde mulighet til å dyrke jorden.
Det må også påpekes at dersom hevdstiden strekker seg over to generasjoner, vil det aksepteres dersom begge generasjonene var i god tro og de øvrige vilkårene er oppfylt. Dersom far jaktet på naboens eiendom i 15 år før han avgikk med døden, og sønnen fortsatte jaktingen de siste fem årene, vil sønnen ha ervervet jaktrettigheter på tomten.
Virkningene av fullført hevd
Når vilkårene for hevd er oppfylt, har man ervervet en rettighet i samsvar med den rådighet som har skjedd. For eiendomshevd innebærer det at man for eksempel har overtatt den aktuelle eiendommen som en reell eier. Man kan da pantsette, selge og leie bort eiendommen som man selv ønsker. For brukshevd innebærer det at man har ervervet en rett i samsvar med den bruken man har utøvd. Ved for eksempel jakt, vil man da kunne fortsette jaktingen i samme grad og mengde som man har gjort de siste 20 år. Det er derimot ikke adgang til å for eksempel leie bort jaktrettighetene til noen andre ved brukshevd.
Det er viktig å skille mellom hevd og tålt bruk. Sistnevnte omhandler det tilfelle at naboen aksepterer at hans eiendom blir utnyttet. Per gir Kari tillatelse til å hugge trær på hans eiendom. Kari gjør dette i 20 år. Etter avsluttet hevdstid sier Per at han ikke lenger ønsker at Kari skal hugge trærne. I dette tilfellet kan ikke Kari vise til hevd som grunnlag for hugstrettigheter. Det var tale om tålt bruk fra Per sin side.
Forfattere: advokatsekretær Malin Skirstad og advokat Sandra Dullum i NLR Landbruksadvokatene Trøndelag.
Har du noen spørsmål om hevd eller trenger du juridisk bistand? Gjerne ta kontakt med oss i NLR Landbruksadvokatene Trøndelag!
