Det er ikke bare der det er ekstensiv drift, myrjord og dårlig drenering vi ser sivet lenger. Det er grunn til å tro at lenger vekstsesong, våtere og mildere vintre har gjort at det får større utbredelse enn før. Lyssiv ser ut til å ha større vekstkraft enn knappsiv, og det er særlig lyssiv som øker i utbredelse. Mye ny forskning om disse sivartene er samla i heftet "Lyssiv og knappsiv – aukande problemugras i eng og beite" (NIBIO). Og vi skal nevne aktuelle tiltak for bekjemping og mot videre utbredelse.
Lyssiv og knappsiv må ha lys for å spire
Stenglene (lysskudd) vokser fra jordstengler som ligger tett i jordoverflata ned til 6 cm. Røttene kan vokse 60 cm nedover. De blomstrer i juli - august, produserer 4500 til 6000 frø pr stengel og har en enorm frøspredningsevne. Frøa spirer helst der det er lys og åpen jord, f.eks i tråkkskader etter beitedyr eller kjøreskader. Får de stå i fred, vokser de til tette tuer som øker i diameter for hvert år.
Beiteverdi?
Dyra er ikke glad i sivplanter. Sivet reduserer fôrkvaliteten og påvirker på den måten melke- og kjøttproduksjon negativt. Hest kan beite på siv etter at det er slått eller pusset.
Bekjempes best på seinsommeren
Vi kjenner til at de fleste planter er svakest når de har minst opplagsnæring. Forsøk med slåttetidspunkt har vist at gjenveksten hos siv er svakest fra midt i juli og ut august. Fra høsten visner sivet fra toppen, men det som fortsatt er grønt, har fotosyntese og kan samle opplagsnæring gjennom vinteren i snøfattige kyststrøk. Sivplantene responderer fort på temperaturøkning om våren og har kraftigst vekst på forsommeren.
Mekaniske tiltak.
Dersom en tar bare en slått, bør den tas siste halvdel av juli. Da svekkes sivet mest og en kan hindre frøspredning. På beite, er beitepussing viktig og bør minst skje en gang på seinsommeren. Jo lavere stubbehøyde jo bedre effekt mot gjenvekst. Beitepusser har stubbehøyde 2-3 cm.
For å unngå utbredelse av sivet, er det viktig å starte med bekjemping når enkeltuer begynner å dukke opp i eng/beite. Bruk ryddesag med ryddekniv/trekantblad på sensommeren/høst og kutt ned til 2 cm under jordoverflata slik at en knuser jordstenglene. Da vil plantene ødelegges eller svekkes kraftig. Særlig fordi det er nedre del av stengelen som har mest opplagsnæring. Det er viktig å få tatt alt helt ut i kanten av sivplantene. Ryddesag er også aktuelt på ulendt mark der en ikke kommer til med kjøretøy.
Sprøyting
Dersom sivartene har fått stor utbredelse, kan det være mest effektivt med sprøyting. MCPA og Mecoprop er midlene som har hatt best og lengst virkning. Best effekt i forsøk fikk en med sprøyting i juni. Sprøyting i juli går også trolig bra. På beite må en være obs på behandlingsfrist før dyra kommer utpå igjen. I eng kan aktuelle tidspunkt for sprøyting være i mai eller på gjenvekst etter slått.
Utbredelse og sammenheng med driftsform
I beiter der en ikke kommer fram med beitepusser eller sprøyteutstyr, får sivplantene stå uforstyrra og brer seg utover. Der det er hard og sammenhengende beiting og det ikke gjødsles med mineralgjødsel vil konkurranseevnen til grasartene reduseres, og sivplantene kan få større omfang.
I kombinasjon beite-eng, fører regelmessig slått av siv til at vekst og frøspredning blir mindre. Artsregistrering i intensivt drevet eng viser at sivplanter kan finnes her også, men de konkurrerer ikke ut engartene. Jordprofiler der det vokser siv, viser dårlig eller ufullstendig dreneringstilsand av jorda, uavhengig
av driftsmåte. Det ble funnet lag med kompakt jord og dårlig struktur som er tegn på pakking.
På slike områder vil det være lett for siv å etablere seg grunnet dårlige vekstforhold, høg jordtetthet, høgt vanninnhold, lite luftporevolum, dårlig luftveksling, og økt lystilgang grunnet dårlig plantedekke.
I områder med mye siv er erfaringa at fornying av eng ikke alltid holder så lenge. Det vil være en stor frøbank i jorda der frø kan overleve i 60 år. Så det er viktig med etablering av ei god og tett eng, gjerne med kløver. Før etablering av ny eng, bør en sjekke at alle faktorer som er bra for planteveksten er tilstede: god drenering, god kalktilstand, god næringstilstand og opprettholde god lufttilgang i jorda uten for tunge maskiner.
