Det viktigste målet med forebyggende arbeid og beredskap er selvfølgelig å redde liv og helse. Videre vil en godt gjennomarbeidet plan hjelpe oss å begrense og stabilisere situasjonene. Dette for at vi raskest mulig skal komme tilbake til en normalsituasjon etter at en uønsket situasjon har oppstått.
Hvor skal vi begynne
Det er du som kjenner gården og produksjonen din best. Du vet hva som er kritisk for deg. Gå en grundig vernerunde og lag en realistisk risikovurdering av situasjoner som kan oppstå. Det vanligste er å planlegge for brann og at du selv skal varsle – det kan hende at dette skjer, men det er også mye annet som kan oppstå. I disse tider er det lett å trekke frem korona eller annen alvorlig smitte/sykdom.
Hva gjør du dersom du og familien må isoleres og noen andre må ta over gårdsdriften? Har du rutiner og arbeidsbeskrivelser som er lettfattelige for andre? Hvem andre en deg selv kan gården din, og kjenner detaljene i drifta som gjør at inntekten og produksjonen kan opprettholdes i en periode? I tillegg til sykdom og ulykker som berører mennesker direkte, kan rovdyr, tørke, flom, langvarig strømbrudd eller smittsomme dyresykdommer eller andre ting ramme oss. Vi kan ikke forutse alt, men det er viktig å tenke både forebyggende, beredskap og gode arbeidsrutiner i forkant. Jo bedre forberedt vi er på uønskede hendelser, jo raskere kan vi komme tilbake i tilnærmet normal drift.
Tilgjengelige ressurser
Bonden er gårdens viktigste ressurs, men hva hvis det skjer noe med deg eller de nærmeste? Med god planlegging skal det være rom for å fokusere på dette, og at noen andre kan ta over driften. Det er derfor viktig å tenke igjennom hvordan dette kan løses. Finnes det kvalifisert hjelp som kan fortsette god produksjonen når du er syk? Hvor lenge kan familieøkonomien opprettholdes?
Hvor stort handlingsrom har du, med tanke på sosialt nettverk, økonomi, fysisk og psykisk helse? Igjen er det viktig å gjøre en vurdering av tilgjengelige ressurser og lage arbeidsrutiner og beskrivelser slik at de viktigste oppgavene i driften kan opprettholdes på en god måte. Det er også viktig å knytte til seg noen gode samarbeidspartnere eller nabobønder som kjenner produksjonen din. Nabonettverk er viktig i din beredskap!
Plan OG plakat
I landbruket er det et forskriftskrav om både skriftlig beredskapsplan og en beredskapsplakat. Det samme gjelder for smitte dersom du har produksjonsdyr. Disse skal være kjent for alle som bor på gården, arbeider der og er delaktige i drifta. En beredskapsplakat viser en kartskisse over gården med viktige punkter som bl.a. brannslukkerapparat, stoppekraner og førstehjelpsutstyr. Bruk beredskapsplakaten som et utgangspunkt for å utarbeide en beredskapsplan.
Planen skal beskrive hva som skal gjøres om uønskede situasjoner oppstår og hvem som skal varsles. Det er lett å
gå seg litt bort i begrepene mellom plan og plakat. Formålet med en beredskapsplan skal være å sikre at alle involverte har en grundig og klar forståelse for hva som skal gjøres dersom en krise oppstår. Både beredskapsplanen og plakaten skal gjennomgås med alle på gården jevnlig, minst en gang i året og revideres etter behov.
Smittevern
Det gjøres daglig godt smitteforebyggende arbeid på norske gårder, blant annet med egne smittesluser og regler for hvem som får gå inn til husdyra. Bonden har lenge hatt et godt smittevernfokus. Dette er ekstra viktig nå. Med de nye dyrehelseforskriftene fra 1. juli 2018 ble det ekstra fokus på smittevern. Formålet med forskriften er å fremme god dyrehelse og bidra til god folkehelse og dyrevelferd. Ved å regulere hvordan sjukdommer hos dyr skal forebygges, kontrolleres, begrenses og utryddes. Smittevernplanen og plakaten gjelder for alle som arbeider i dyreholdet. Det er dyreeiers ansvar å sikre at alle som arbeider i dyreholdet kjenner og følger smithms / beredskapsplan tevernplanen. Smittevernplanen skal henges synlig og oppdateres årlig.
Daglige rutiner
De fleste bønder har gode arbeidsrutiner som de gjennomfører daglig. Det er imidlertid ikke så mange som har disse rutinene på papir eller tilgjengelig for andre. Hvordan er rutinene tilgjengelig i din produksjon? Er de så gode at en ukjent avløser kan ta fjøset? Ring gjerne naboen og spør hvordan de har det. Gjør avtaler om hvordan dere best mulig kan avlaste hverandre ved behov eller
bruk forskjellige avløsere dersom dette er mulig slik at flere er kjent med produksjonen.
Skriftlige rutinene bør være kortfattet og lett forståelige. Bruk gjerne bilder, symboler og tall i beskrivelsene istedenfor mange ord. På noen rutiner kan det være en god ide og filme, for eksempel ved oppstart av en maskin eller en annen konkret arbeidsoppgave. Denne filmen kan gjøres tilgjengelig på fjøs-pc-en eller sendes til avløseren før stellet. Det viktigste er å finne løsninger som fungerer for deg og som får frem det viktigste budskapet.
Vi hjelper deg
Det kan være krevende å begynne å tenke beredskap, nettopp fordi du da innser at noe kan skje og det kommer nært på. Mange bønder har veldig mye på plass allerede, men hos noen mangler det skriftlig dokumentasjon på rutiner og annet. HMS-rådgiverne i NLR jobber daglig med dette og har mange gode innspill til rutiner og ferdige dokumentmaler.
Det kan være enklere å starte
med en mal, for deretter å skreddersy den til din gård og din produksjon. Dersom du har behov for noen råd eller hjelp, ta kontakt med din HMS-rådgiver. Vi er her for å dele vår kunnskap og hjelper deg gjerne!
Få hjelp til beredskapsplan
