Hydroteknikk

Avskjæringsgrøftene hindrer at vann som lander utenfor jordet, havner inne på jordet. Den leder bort overflatevann før det kommer inn på dyrkamarka, den senker grunnvannsspeilet og reduserer grunnvannsig inn på dyrkamarka.

Vedlikehald av grøftesystemet er så mangt - og kvar operasjon krev rett framgangsmetode. Les råda her!

Har me råd til å grøfta? – eller har me i grunnen råd til å la vera?

Uten god drenering vil ikke jorda levere optimalt. Det gis dreneringstilskudd, som må søkes på før arbeidet starter.

Det kan være betydelig erosjon og tap av jord under nydyrking og i de første årene etterpå. Dette kan reduseres med mottiltak helt fra starten av nydyrkingsarbeidet.

Effektiv jordbruksdrift er avhengig av at produksjonsarealene er godt drenert, og at overvann fjernes raskt. Ei bakside av dette er rask og stor flomtopp nedover i bekker og lukka systemer, noen ganger med skader på rør, kummer og innmark som resultat.

Pukk har ikkje evne til å filtrere.

Kva er viktige suksesskriterier for at dette skal bli vellukka?

Nedbør som har landa på bakken utenfor jordet skal aldri renne inn på jordet. Avskjæringsgrøftene «avskjærer»/ stopper vannet, slik at det hindres i å renne ut på jordet.

Våren kan være ei grei tid til å ta seg en runde for å sjekke det hydrotekniske anlegget.

Avløp som ikke lenger tar unna flomtoppene, må ofte byttes til nye større rør, men andre og rimeligere tiltak kan også være aktuelle

sha-plan for bygge- og anleggsprosjekter

NLR Trøndelag oppfordrer alle gårdbrukere som holder til på marin leirgrunn om å sette seg inn i hva kvikkleire er, og hva man skal være oppmerksom på som eier/forvalter av jordeiendom. Dette gjelder særlig de som har planer om bygging, vegbygging, nydyrking, og større overvannsarbeider, men også de som har bekker/elver oppfordres til å følge med om disse graver mye i sider og botn.