Denne vinteren har vi hatt mye veksling mellom frost og tining. Kombinasjon med regn etter opptining fører til mye avrenning på høstpløyde eller høstkornsådde arealer. Problemene er størst på tyngre jord med mere leirpartikler, men forøk viser også at det kan være stor avrenning på mer sandholdig jord. Førsøk utført av Nibio «jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko» på ganske flat nydrenert jord på Bjørkelangen, viser at tapet av jord var på 200 kg pr daa på høstpløyd areal og 70 kg på vårpløyd. I hellende terreng vil vi få veldig mye høyere jordtap enn dette under ugunstige forhold.
Tiltak
Medisinen for å hindre mest mulig avrenning i kornproduksjonen er at åkeren overvintrer i stubb, gjerne med at det i tillegg sås inn fangvekster. I høstkornarealer fungerer selvfølgelig ikke dette, men andre tiltak som grasdekte vannveier eller grassoner på tvers av fallet kan forebygge en del. Når matjorda først er kommet på avveie, kan den også fanges opp før den drar ned i vassdragene. Det er en rekke med tiltak som i mere eller mindre grad fungerer til disse formålene.
Tiltak som hindrer at jorda forsvinner vekk fra jordet
- Åker i stubb
- Fangvekster
- Grasdekte vannveger
- Drenering
- Unngå jordpakking
- Avskjæringsgrøfter oppstrøms jordet og eller fordrøyningsdammer
Tiltak for å hente opp matjorda etter at den har forsvunnet fra jordet
- Jordvoller og annen oppbygning og terrengendring
- Kumdam
- Fangdam
| Type dam | Sted | Nedbørsfelt / Jordbruksareal i feltet (dekar) | Jordart | P-Al | Sedimentdybde (cm) | Sedimentmengde (m3) | Kostnad for uttak av sediment | |
| Dam 1 | Sedimentasjonskammer | Hagerud | 590/270 | Silt | 8 | 97 | 48 | 11.500 kr |
| Vegetasjonsfilter | Hagerud | 10 | 10 | 16 | ||||
| Dam 2 | Sedimentasjonskammer | Kroken | 400/320 | Lettleire | 16 | 72 | 285 | 61.140kr |
| Vegetasjonsfilter | Kroken | 16 | 26 | 66 | ||||
| Dam 3 | Sedimentasjonskammer | Moen | 2200/560 | Lettleire | 9 | 9 | 495 | 157.275 kr |
| Vegetasjonsfilter | Moen | 10 | 10 | 191 | ||||
| Dam 4 | Sedimentasjonskammer | Torestuen | 5030/660 | Sandig silt | 6 | 6 | 483 | 93.321 kr |
Pris
Det er i regi av NLR Øst blitt gjort en undersøkelse av fangdammer, hvor en forsøker å synliggjøre hvor stort behovet for vedlikehold er i de forskjellige lokalitetene, og hvor mye dette v edlikeholdet koster. Men det er også undersøkt næringsinnhold i sedimentprøvene og det er sett på virkningsgraden på opptaket. Det er ikke utarbeidet jordressurskart i kommunen, slik at erosjonsrisiko og jordtype i nedbørsfeltene er basert på NLR Øst sine erfaringer og intervju. Dammene er i Korsåsbekken og Leirbekken som begge befinner seg sør i Eidskog kommune. En fangdam består av en sedimentasjonskammer som skal fange opp jordmassene og et vegetasjonsfilter som tar opp næringen i vannet, i hovedsak fosfor.
Metode
Det er tatt ut ca 10 stikk i hver av dam-kammerene med jordbor. En må være klar over feilkildene ved metoden som er brukt for å måle sedimentmengder. Øverst i sedimentene er jorda løsere, mens en gjerne finner tettere masser lenger ned. Det er også store forskjeller i tetthet mellom prøvepunktene i dammen. En vanlig tommestokkmåling av sedimentene kan dermed gi feilkilde. Det
er forsøkt tatt høyde for disse feilkildene ved ett skjønn under oppmålingen av sedimentene. Transportkostnadene er vurdert utfra tilgjengelighet langs dammen og transportlegde. Verdien av matjorda er ikke medtatt i regnestykket.
