Hydroteknikk

Filter har vært et tema innen drenering siden man begynte å bruke rør for å lede bort overskuddsvann fra dyrket jord. Sagflis, elvegrus og torvmose har vært de mest anbefalte materialene. Etter hvert har det også dukket opp ulike varianter av rør med filter av kunstfiber, rester av klær eller plast og kokos.

Hvert år, siden ordningen med dreneringstilskudd ble gjeninnført, har det stått igjen midler ved årets utgang. For Nord-Norge er det tilgjengelig rundt 13,4 millioner til drenering i 2020. Av dette er 5,3 millioner ubrukte midler fra 2019. En av årsakene til at så mye penger står ubrukt, er at mange velger å utføre drenering uten å søke.

Spyling av drensrørene er en viktig del av vedlikeholdet. Undersøkelser fra Danmark viser stor effekt av spyling, selv der rørene bare har ligget ett år. Årsaken til dette er utvasking av store mengder finstoff fra perioden rundt legging. Hvor ofte spylingen skal gjentas avhenger av jordart, effektiviteten til filteret og rustutfelling.

Det kan gjøres mye godt og billig dreneringsarbeid ved å vedlikeholde den dreneringa en allerede har.

Mange gårdbrukere driver «vanskelig» myr, hvor innsatsen gir dårlig betaling.

Erosjon, og kanskje spesielt nedbørsrelatert jordtap til vassdragene våre, er i økende grad ett problem for jordbruket. Vi fikk særlig smake på dette i vinter med barmark over store deler av Østlandet og hyppige regnskyll som førte til store jordtap.

Langtidseffekten av filterrør er usikker. Nå har vi anlagt forsøksfelt hvor det blir mulig å ta grunnvannsprøver.

MILJØ: Sjølv med fortørking av graset ser vi pressaftavrenning frå plansiloar. Kvifor er det slik?

Vårt moderne jordbruk og eit våtare klima set større krav til utforming av dreneringssystema våre. Kva blir viktig framover for å ha kontroll over grøftevatn og avrenning?

Etter en forholdsvis regntung periode i Trøndelag ser mange viktigheten av å ha en drenering som fungerer.

Vinteren på Austlandet har gjennomgåande vore mild og snøfattig. Fleire stader i innlandet kan ein no sjå store mengder is på engareala. Det skuldast vekslande temperaturar med tele- og snøsmelting innimellom frostperiodane. I år ser vi også slik nedising i hellande terreng. Kva kan vi gjere?

Det kan gjøres tiltak i utmarka som forsinker avrenningen, og som kan bidra til at skader og tiltak på dyrka mark kan reduseres i omfang og kostnader.