Se for deg en krakk med tre bein. Hvert bein er like viktig, men det er balansen mellom de tre beina som gjør at krakken er stabil. Hvis du tenker deg at hvert enkelt bein representerer ulike bestanddeler i jorda kan krakken symbolisere jordhelse. Ett bein står for de kjemiske egenskapene som mineralsk opphav og pH, mens det andre beinet representerer de biologiske egenskapene om innhold av organisk materiale, mikroorganismer og meitemark. Det siste beinet står for fysiske egenskaper, luftutveksling, dreneringsevne og aggregering. Ved å sette alle de ulike egenskapene i sammenheng kan planteproduktiviteten opprettholdes samtidig som jorda ivaretar sin kapasitet til å fungere som et levende økosystem. Jordhelsebegrepet omfatter dermed også muligheten for påvirkning gjennom driftspraksis. Skal vi arbeide for å forbedre jordhelsa må vi forstå helheten og samspillet mellom de enkelte faktorene, og legge til rette gjennom et helhetlig driftssystem. Noe er etablert og kjent kunnskap, men fortsatt har vi mye å lære. Funksjonene og betydningen til de ulike mikroorganismene er et eksempel der vi foreløpig vet svært lite.
Hvorfor bry oss om jordhelse?
Fordi vi ser at moldinnholdet i jorda har gått betydelig ned, og er stadig synkende. Avlingsfremgangen stagnerer, og viser i flere tilfeller at gapet mellom potensiale og hva som faktisk tas ut i avlinger er stort. Noen opplever økt behov for innsatsmidler uten å ta ut tilsvarende avlinger. Forskjellene i avlingsnivå varierer kraftig mellom årene. Jordpakking er blitt et utbredt problem, og lystgassutslipp er et av landbrukets store klimagassutslipp. Hva nå om vi kan endre denne negative spiralen men fortsatt høste gode avlinger ved å fokusere mer på hva som er bra for produksjonsgrunnlaget vårt, matjorda.
Beste praksis
Det er flere meninger om hvilken praksis som legger best til rette for god jordhelse. Likevel er det tre prinsipper som med bred enighet anses å gi god jordhelse:
1. Minimere forstyrrelser av jorda (fysisk, kjemisk, biologisk)
2. Maksimere plantedekket (størst mulig del av året)
3. Maksimere plantemangfoldet (vekstskifte, fangvekster) Prinsippene henger sammen, skal utfylle hverandre, og krever derfor et helhetlig system for drifta. Forbedringer i jordhelsa er størst dersom en implementerer prinsippene i størst mulig grad. Det vil for mange være praktisk utfordrende, kostbart og kompetansekrevende. Å prøve seg på noen enkelttiltak for å tilnærme seg prinsippene kan derfor være mer relevant for flere. Kanskje er det derfor interessen for å dyrke fangvekster øker i takt med engasjementet rundt jordhelse? Det er et enkelt tiltak å integrere,
samtidig som flere kjapt opplever en jordforbedring.
Frøkatalogen er verktøykassa di
Fangvekstene kan dyrkes for ulike formål, og flere av vekstene vi bruker bidrar med flere egenskaper. Plantene er like så forskjellige under bakken som de er over, og de skiller ut ulike mengder og typer av roteksudat som gir energi til jordlivet. En kombinasjon av ulike planter og røtter gir et mangfold mikroorganismene setter pris på. Ved å dyrke fangvekster utvider vi også vår grønne bro
mellom vekstsesongene, og beskytter jorda med levende eller dødt plantemateriale.
Mangfold i vekstskiftet
Vekstskifte er å veksle mellom ulike arter, og i et jordhelseperspektiv er det et potensiale i å utnytte de ulike artenes egenskaper. Kulturvekstene vi dyrker legger igjen planterester med forskjellig næringsinnhold samtidig som røttene deres har ulik effekt på jordstrukturen. Vekstene har også ulike samarbeidspartnere vi kan dra fordeler av. Belgvekstenes samarbeid med rhizobiumbakterier er ett eksempel. Et annet eksempel er mykorrhiza- soppen, som vi ønsker for å blant annet forsyne plantene med fosfor, de samarbeider med flere familier blant annet grasvekster. Ved å sette sammen vekstskifte også med tanke på jordhelsa kan vi utnytte forgrødeeffektene, kontinuerlig plantedekke, redusere smittepress og behovet for jordarbeiding der hovedkulturene eller fangvekstene allerede har gjort en jordbearbeiding.
Forstyrr minimalt
Dette prinsippet er lettere sagt enn gjort, men ved å forstyrre jorda minst mulig får jordlivet ro til å arbeide. Både for de som ønsker å redusere til minimal bearbeiding, men også de som pløyer vil kunne oppleve et mindre behov for ytterligere bearbeiding i etterkant om en tilpasser vekstskifte og jordarbeidingsstrategien i forhold til hverandre. En overkjøring spart er jordliv spart. Avhengig av utgangspunkt må en likevel beregne tid i en slik omstilling.
Sitter du godt?
Jordbruk vil alltid bestå av store og små kompromisser, men har du tenkt gjennom hvor stødig jordhelsekrakken din er? Vil du sitte bedre, prøv å inkluder en eller alle tre prinsippene. Har du potensiale for å utvide vekstskiftet, jordbearbeide mindre eller må du forbedre utgangspunktet med ny drenering?
Jordhelse
