Utvalgte fangvekster: Hvitkløver

Familie	Såmengde	Sådybde	Såtid	C/N-forhold	Varighet
Erteblomstfamilien	100- 300g/daa i underkultur	0,5- 1 cm	Vår	Lavt	Flerårig

Hvitkløver er en flerårig plante som blir mellom 10- 30 cm høy, men kan få stengler opp til 50 cm høye. Den har et grunt rotsystem, med pålerøtter, og den har overjordiske stengler som gjør at det kan bli et tett teppe med hvitkløver. De kan bidra til å vedlikeholde en jord som allerede er løsnet, og de samarbeider med nitrogenfikserende bakterier via røttene.

Plantene stiller ikke så store krav til jorda, men trives best på næringsrik jord som holder godt på fuktigheten. For eksempel leirjord eller sandholdig leirjord, og pH over 6. Små planter under etablering kan være følsomme ovenfor tørke, og hvitkløveren utvikler seg sakte, men med god konkurranseevne mot ugras når den er etablert. Hvitkløver kan sås tidlig på våren, og i høstkorn allerede så fort jorda er kjørbar etter vinteren. Den egner seg best som vårsådd fangvekst, både når den sås samtidig med kornet eller innen busking. Det er liten risiko for avlingsreduksjon på grunn av konkurranse fra hvitkløveren, men det er stor variasjon i veksten til de ulike sortene.

Hvitkløver kan gjerne dyrkes i blanding med andre vekster. Den har også blitt prøvd som samdyrkingsvekst i høstraps, og som en flerårig fangvekst hvor det direktesås høstkorn i etablert hvitkløver. Det ser ut til å fungere, men vi trenger mer erfaring med dette bruksområdet. Det er spesielt begrensningene i muligheten til å gjøre en ugrasbekjempelse mot for eksempel balderbrå som er utfordrende med denne samdyrkingen.

Det må tas hensyn til ugrasbekjempelsen med hvitkløver som underkultur da det er begrensninger i utvalget av plantevernmidler som kan benyttes. Hvitkløver kan vekstavsluttes med glyfosat eller pløyes. Det er verdt å merke seg at den trenger en høy dose glyfosat, men kan også tas ut i kombinasjon med ugrasmidler som tar tofrøbladet ugras dersom en ikke pløyer. Hvitkløver omdannes kjapt.