I et treårig prosjekt, støttet av Fylkesmannen i Østfold og NLR Grøntsatsing, har NLR Øst observert hvordan tilførsel av kompost påvirket jordlivet og avlinger. Et storskalafelt ble anlagt på siltjord hvor det ble dyrket grønnsaker (2017-2019), og et felt ble anlagt på grov sandjord, hvor det ble dyrket potet (2018). Det ble foretatt ulike jordprøver og avlingsundersøkelser. I 2017 var det ingen positiv effekt på avling etter tilførsel av kompost. Det kan skyldes at det hadde vært ulike ugrasstrategier i forkulturen på storrutene, eller at komposten var litt for grov slik at den første året bandt noe av næringen. I 2018 var det tendenser til positiv effekt på avling etter tilført kompost i begge forsøksfelt.
Denne sesongen var svært tørr, og det antas at komposten ga jorda en bedre evne til å holde på vann og næring. Dette viste seg spesielt på den grove sandjorda som er veldig tørkeutsatt. På siltjorda var det stedvis skorpedannelse, og det ble registrert innsnevringer i rødbete som medførte at betene brakk. Vi så mindre av dette i ruta som var tilført mest kompost.
Jordlivsprøver
Det ble tatt ut jordlivsprøver som ble sendt til VitalAnalyse. Prøvene ble analysert for bakterier, sopp og encellede organismer, i tillegg til en vurdering av aggregering. Resultatene er vist i figuren. Sopp finnes som frittlevende encellede organismer og mer komplekse strukturer som sopprot (mykorrhiza), eller fruktlegemer. Noen arter lever sammen med planter ved at de danner mykorrhiza, som knytter soppen til planterøtter. På den måten kan soppen og plantene dele næringsstoffer med hverandre. Andre typer sopp er parasitter eller nedbrytere. I sur jord med få bakterier, spiller sopp en viktig rolle som nedbryter og leverandør av plantenæring.
I alle prøver tatt ut i 2017 og 2018 var påvisning av sopp i jorda ubetydelig. I 2019 var det mer forekomst av sopp i ledd som var tilført kompost. Dette er positivt for jordlivet. De fleste bakteriene i jorda livnærer seg på organisk materiale, og er til nytte ved at de produserer næring
til dyr og planter. Noen resirkulerer organisk materiale og mineraler, andre omdanner nitrogen fra lufta. Jordbakterier spiller, sammen med mange sopper, en viktig rolle for det naturlige kretsløp av grunnstoffer som karbon, nitrogen og svovel. I 2017 viste analyser lav aktivitet og ingen mobilitet på bakteriene i de fleste prøvene. I 2019 var forekomsten av bakterier ganske lik i alle prøver, men forholdet mellom sopp og bakterier varierte.
I følge Vital Analyse gir forholdet mellom sopp og bakterier en pekepinn på jordsmonnets økosystem. I økosystem som er på et tidlig utviklingsstadium, for eksempel jord som forstyrres regelmessig, forekommer pionerarter som har en kort livssyklus, med rask vekst og høy evne til oppformering, slik som bakterier og ugras. Denne jorda finnes på mange jordbruksareal. Økosystem som er mer utviklet, som for eksempel skogsjord, legger forholdene til rette for arter som vokser senere tregere og er mer sensitive for forstyrrelser. God jordbruksjord har som regelen balansert likevekt mellom bakterier og sopp, heller enn ekstrem dominans av den ene eller den andre. Det er typisk for degradert matjord å ha en dominerende forekomst av bakterier. Analyser fra 2019 viste best forhold mellom sopp og bakterier (1:13) i prøver fra ledd tilført mest kompost (ledd 3), og dårligst forhold (1:42) i prøver fra ubehandlede (ledd 1).
Protozoer er en gruppe encellede dyr som finnes i det øverste jordlaget. De frigjør næring til planter når de spiser sopp og bakterier. Flagellater og ciliater er eksempler på andre protozoer som jordlivsprøver undersøkes for. Ideelt skal en jordprøve inneholde moderate mengder av mange ulike grupper protozoer, som for eksempel amøber, med god diversitet innenfor gruppene (Vital analyse). Før påføring av komposten var forekomsten av protozoer tilnærmet lik i prøver fra ledd 1 og ledd 3. I 2019 gir Vital analyse en best vurdering av prøver fra ledd 3 og dårligst diversitet i prøver fra ledd 1.
Positiv effekt på jordhelse
Tre år etter at komposten ble tilført synes prøven fra leddet som fikk mest kompost å ha en noe forbedret aggregering og bedre generelle biologiske forhold sammenlignet med kontroll og ledd tilført mindre kompost. Rapporten «Nasjonalt program for god jordhelse» beskriver god jordhelse ved at jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter fungerer optimalt sammen, både for produksjon og andre jordfunksjoner. Jordhelse som begrep innebærer økt vektlegging av livet i jorda, organisk materiale og jordstruktur inn denne sammenhengen.
En jord med god struktur har god vannhusholdning og større evne til karbonlagring, reduserer forurensning til vann og luft, og har de beste forholdene for god plantevekst. God jordstruktur er avhengig av et allsidig og aktivt jordliv, og for de fleste jordtyper også av et visst innhold av organisk materiale. En jord med god jordstruktur holder bedre på vann og næring, og gir bedre forhold for rotutvikling. Denne jorda har også flere porer som sørger for luftutveksling av drenering av overflødig vann. Siltjorda har stort potensiale for å få en bedre jordhelse ved gjentatt tilførsel av kompost av god kvalitet. På grov sandjord kan tilførsel av kompost også gi bedre vannlagringskapasitet.
Flere veier til god jordhelse
Oppbygging av god jordstruktur ved tilførsel av kompost er en tidskrevende prosess. I tillegg til bruk av kompost vil vi videre se på flere tiltak for å fremme og opprettholde god jordhelse, slik som bruk av fangvekster, vekstskifte og tilpasset jordarbeiding. Jordas tilstand kan også gjerne vurderes ved hjelp av spadeprøver og forekomst av meitemark.
