Jordprøver nå igjen?

02.11.2016 (Oppdatert: 02.11.2016) Inga Holt

Det er som å gå til tannlegen. Man tror det ikke er lenge siden, men plutselig kommer det en innkalling. Bare at med jordprøver så må man huske det selv – eller få en påminnelse av rådgiveren.

I følge forskriften skal jordprøver fornyes minst hvert åttende år. Foto: Inga Holt

Det er krav om å ta nye jordprøver minst hvert åttende år, dette står i forskrift om gjødselplanlegging. Selv om ikke jordart forandrer seg, endrer næringsinnhold og pH seg over tid. Spesielt ved bruk av slam og husdyrgjødsel. Da er det greit å ta en sjekk av jorda, og se om næringstilstanden er bra.
Jordprøver som hjelpemiddel Det er cirka 110 år siden Liebig fikk idéen om å analysere jorda kjemisk. Da var tanken å finne ut hvilke næringsstoffer det var lite av, og hva man eventuelt måtte tilføre mer av, for å oppnå tilfredsstillende avlinger. Målet med å ta jordprøver har ikke forandret seg på denne tiden, men det har blitt mange endringer på analyseteknikk og tolkning av resultater. Det tas nå hensyn til, at det bare er en liten del av det totale næringsstoffinnholdet som er plantetilgjengelig. Jordprøvene brukes først og fremst som grunnlag for en god gjødselplan og rett valg av gjødselslag, men det kan også være med å forklare eventuelle vekstproblemer. Det er flere faktorer som påvirker tilgjengeligheten av de ulike næringsstoffene. pH er en typisk slik faktor, eksempelvis høy pH kan føre til mangan-mangel.

Som grunnlag til gjødselplan

Selv om høsten er over oss, er det været fremover som bestemmer om det er mulig å ta jordprøver. Men hva med når prøvene er tatt, hvordan kan vi se om næringstilstanden er bra i jorda? For å tolke resultatene og lage en gjødselplan brukes verktøy som Skifteplan og Jordplan, hvor det ligger en rekke datakilder til grunn for beregningene. Det gir en oversikt over hvilke skifter som trenger mer eller mindre av ulike næringsstoffer ut i fra vekst og planlagt avlingsnivå. Det tas også hensyn til forgrøde, halmbehandling, husdyrgjødsel, slam, sådato og eventuell gjenlegg/ underkultur. Veksten man skal dyrke har selvfølgelig veldig mye å si. For å ta et veldig tydelig eksempel: 400 kg bygg krever ca. 5 kg kalium per dekar, mens en normal brokkoliavling krever ca. 17 kg/daa.

Tolkning av jordprøver

Normalt analyseres det for jordart, leirinnhold, moldinnhold, pH, P-Al (plantetilgjengelig fosfor), K-Al (plantetilgjengelig kalium), Mg-Al (plantetilgjengelig magnesium) og Ca-Al (plantetilgjengelig kalsium). I Tillegg ser man på glødetap og volumvekt. Det analyseres normalt ikke for nitrogen, da den finnes i så mange former og i stor grad blir påvirket av bl.a. temperatur og nedbør. Gjødslingsnivået for nitrogen blir derfor planlagt ut i fra vekst, avlingsnivå, forgrødeeffekt, moldinnhold og om det er gjenlegg eller underkultur. For eksempel gir korn som forgrøde ingen korreksjon på nitrogennivået, mens man med erter eller blomkål som forgrøde anbefales en reduksjon på 3 kg nitrogen. Mekanisk sammensetning, dvs. innhold av leire, silt, sand, og grus har sammen med moldinnhold mye å si for plantenes tilgang på næringsstoffer. Samtidig påvirker disse faktorene i stor grad jordstrukturen. I tillegg til selve moldinnholdet viser glødetapet også innholdet av organisk materiale.

pH

pH-verdien gir oss, sammen med moldinnholdet, et svar på om det er kalkbehov eller ikke. pH sier noe om hvor sur jorda er, noe som gjenspeiler innholdet av hydrogen-ioner, H+ i jordvæska. Jo mer H+, jo surere er jorda, jo lavere er pH. Ulike vekster har ulikt pH-krav avhengig av jordart. Høyere humusinnhold gir lavere pH-krav. Kalking på sur jord stimulerer bakterieaktiviteten, og strukturen i leirjord blir bedre. Ved kalking er det kalsium-ioner som forskyver H+-ioner, og dermed hever pH. pH påvirker også tilgjengelighet av næringsstoffer, og kan gi mangler eller forgiftning.

Fosfor

P-Al er den plantetilgjengelige delen av fosforet i jorda, målt i mg per 100 gram jord. Fosfor er viktig for rotutvikling og påvirker dermed vann- og næringsopptak. Fosfor fremmer også frøsetting og kjernedannelse. For kornproduksjon er et P-Al tall på 5-9 optimalt, og man anbefaler balansegjødsling. Ved P-Al under 5 kan det gi fosformangel, noe som vises først på eldre plantedeler, siden fosfor er svært mobilt i planta. Oppløseligheten av fosfor øker med stigende humusinnhold, det vil si at det vaskes lett ut fra myrjord. Fosfor bindes derimot sterkt til leirpartikler, og her er tapet størst ved jorderosjon. Fosfor er også viktig i et miljøperspektiv, da det påvirker vannkvaliteten.

Kalium

Kalium styrker støttevev og påvirker derfor legdefaren, men påvirker også herdighet og dermed overvintringsevnen. Standard analyse for kalium er K-Al. K-Al gjenspeiler kaliumet som er lettløselig og som finnes i jordvæska. K-Al mellom 7-15 mg/100
gram jord er optimalt. I tillegg til K-Al kan man få analysert K-HNO3. Dette er kaliumet som blir tilgjengelig over tid. Optimalt nivå er 30-79 mg/100 gram jord.

Kalsium

Lettløselig kalsium er sammen med pH med på å bestemme kalkbehovet. Noen vekster krever høyere Ca-Al enn andre. For eksempel rotvekster har et høyere behov enn korn. På mineraljord er det kalkbehov med CaAl mindre enn 80 mg/100 gram jord, mens tilsvarende tall for organisk jord er 130 mg /100 gram jord.

Magnesium

Magnesium er en viktig bestanddel i klorofyllmolekylet og er viktig i energiforsyninga til planta. Magnesium er også et viktig næringsstoff for dyr. Mg-Al bør være over 5 mg/100 gram jord til jordbruksvekster. Ved valg av kalkslag er det viktig å ta hensyn til Mg-innholdet i jorda. Har du høyt innhold trenger man ikke velge kalkslag med Mg, og dersom forholdet mellom kalium og magnesium (K:Mg) er større enn to bør man også velge et kalkslag med magnesium. Dette gjelder særlig ved høy gjødsling med kalium.

Bli kjent med jorda

Vi oppfordrer alle til å ta jordprøvene sine selv. Dette er en effektiv måte å bli kjent med jorda si på, og man ser enkelt variasjoner innad skifter. Dette oppfordrer vi også til på nyleid jord. Da kan man lettere se for seg hvorfor det er forskjeller i vekst. Samtidig vil man kunne gjøre seg en mening om generell helsetilstand i form av jordstruktur. Er det fin grynstruktur, eller platestruktur? Har du grynstruktur har du en sunn levende jord. Er det bare platestruktur er det et tegn på jordpakking. Det kan også være lurt å vurdere hvor i jordlaget det eventuell er pakking, og sette inn tiltak etter det.

På tide med nye jordprøver?

Dersom jordprøvene dine nærmer seg utløpsdato, altså snart er åtte år gamle, er det på tide å fornye. Ferske jordprøver er viktig for å kunne lage en skikkelig gjødslingsplan og for å få et reelt bilde av eventuel kalkingsbehov.

Trenger du nye jordprøver kan du lese mer om temaet uner faneknappen "Våre tjenester". Her finner du informasjon om hvordan du kan ta jordprøvene selv eller bestille koordinatfestede jordprøver hos oss.

Gå til Jordprøver



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.