Denne artikkelen ble originalt publisert i Grønt i Fokus nr. 3. 2022.
Litt over 70 % av utslippene direkte fra gården er knyttet til husdyrproduksjon. Klimatiltakene det prates mest om er derfor ofte rettet mot dette. Det er imidlertid mange klimatiltak som kan iverksettes om man driver med ren planteproduksjon.
Økte avlinger
Å opprettholde eller øke avlingene per arealenhet er essensielt for å unngå at vi må benytte større landarealer for å produsere den maten vi trenger. Nydyrking av arealer i stor skala bør unngås fordi det påvirker jordas biomangfold negativt. Og fordi det ved nydyrking skjer en rask nedbrytning av det organiske materialet i jorda, slik at 30-50% av karbonet slippes ut som CO2.
I klimaregnskapet for Norge beregnes totale utslipp som skjer nasjonalt. Økte avlinger, uten økte utslipp, vil dermed ikke påvirke klimaregnskapet vårt, men det vil være positivt i global sammenheng. Siden klimaendringene er et globalt problem, må også løsningene ses på i et globalt perspektiv.
Målet vårt må altså være økte avlinger uten økte klimagassutslipp.
Gjødsling
Lystgass dannes ved prosesser som skjer naturlig i jorda. Hvor mye lystgass som produseres avhenger av i stor grad hvor mye nitrogen som er tilgjengelig i jorda. Det vil også variere med andre faktorer som klima og jordforhold, som for eksempel om jorda er vannmetta eller pakket. I klimaregnskapet beregnes det at 1% av tilført nitrogen forsvinner som lystgass. I tillegg dannes det også noe lystgass av nitrogenet som renner av åkeren. Tiltak som reduserer nitrogenavrenning, er dermed også klimatiltak.
Gjødsling tilpasset vekstenes behov og en best mulig utnyttelse av denne gjødselen et svært viktig klimatiltak. Dette kan oppnås ved å følge en god gjødselplan basert på en realistisk avlingsforventning, samt å tilføre gjødselen til rett tid. Å legge opp til delt gjødsling gjør at man i større grad kan tilpasse seg avlingspotensialet den enkelte sesong, samt at man reduserer risikoen for avrenning.
Presisjonsgjødsling ved hjelp av for eksempel N-sensor kan være et klimatiltak, hvis det fører til redusert bruk av gjødsel eller økte avlinger på samme gjødslingsnivå.
Utslippene direkte knyttet til bruk av mineralgjødsel i Norge utgjør over en tredjedel av klimagassutslippene fra ren planteproduksjon og en reduksjon i forbruket vil ha relativt stor effekt. Det ideelle er om denne reduksjonen kan skje uten at vi får en reduksjon i avlingsnivå. Det krever optimal agronomisk oppfølging på alle områder i produksjonen.
Nitrogengjødsel gir også store klimagassutslipp ved produksjon, og det er store forskjeller mellom fabrikkene. Nitrogengjødsel produsert med den beste teknologien tilgjengelig (såkalt BAT: best available technology) gir under halvparten så mye klimagassutslipp som standard produksjonsmetode. Et viktig klimatiltak er derfor å velge gjødsel som er produsert vha. BAT, etterspør gjerne dette hos forhandler.
Kalking
Tilførsel av kalk gir utslipp av CO2. Samtidig vil en optimal pH gi lavere lystgassutslipp, i tillegg til at det er positivt for næringsutnyttelse, jordstruktur og avling. Det er imidlertid usikkert om de sparte lystgassutslippene vil veie opp for CO2-utslippene ved kalking. Men med tanke på at kalking er en nødvendighet for å opprettholde god pH, for å kunne ta gode avlinger, samt de ovenfornevnte positive effektene er kalking totalt sett et godt klimatiltak.
Det er ofte store variasjoner i pH og jordegenskaper innad i et skifte, tilføres samme mengde kalk på hele skiftet kan man ende opp med for høy pH noen steder og for lav andre steder.
Presisjonskalking vil bidra til at man får tildelt riktig mengde kalk, og dermed oppnår optimal pH på hele skiftet.
Det er kun CO2-utslippene knyttet til kalkingen som føres i utslippsregnskapet, de positive effektene på lystgassutslipp vises ikke. CO2-utslippene knyttet til kalking utgjør i underkant av 2 % av jordbrukets utslipp.
Drenering
Som regel vil man se en reduksjon i lystgassutslipp når jord dreneres, men det er en del usikkerhet knyttet til tallene, da lystgassutslippene varierer mye over tid og ved forskjellige jordforhold. Drenering av jord med dreneringsbehov gir i alle fall potensiale for å øke avlingene. I tillegg blir utnyttelsen av gjødsla bedre, og jorda blir mindre utsatt for å få pakkeskader. I sum vil altså drenering være både et godt klimatiltak og et godt agronomisk tiltak. Det er estimert at drenering av areal med dårlig dreneringstilstand i Norge vil kunne bidra med en utslippsreduksjon på 60 000 CO2-ekvivalenter.
Unngå jordpakking
Jord med pakkeskader slipper ut mer lystgass og gir mer avrenning av næring, og økt risiko for erosjon.
Det hemmer plantenes rotutvikling og gir dårligere utnyttelse av gjødsla. Det er vanskelige å kvantifisere totalbelastningen, men det er utvilsomt et godt klimatiltak å unngå jordpakking. De viktigste tiltakene er å kjøre når jorda er lagelig, ha god dekkutrustning og lavt lufttrykk, og så lette maskiner som mulig.
Karbonbinding
Ved åpen åker-produksjon som korn og grønnsaker vil man stort sett ha et netto tap av karbon. Det brytes altså ned mer karbon i jorda enn det bindes. Et viktig klimatiltak vil dermed være å redusere dette tapet og heller øke innholdet av karbon i form av organisk materiale i jorda. Dette kan oppnås ved for eksempel bruk av fangvekster, ha eng i vekstskifte eller ved å tilføre organisk materiale (husdyrgjødsel, slam, biokull m.m.).
Bruk av fangvekster peker seg ut som det mest effektive og enkleste å implementere i ren kornproduksjon per dags dato. Ved ren kornproduksjon og høstpløying regner man med et tap på 30 kg C/daa årlig. Ved bruk av fangvekster vil man kunne redusere karbontapet med omtrent 30 kg/C i året, altså oppheve reduksjonen av karbon i jorda.
Hvis man hadde fangvekster på 60 % av kornarealet i Norge vil man potensielt kunne binde karbon tilsvarende 200 689 tonn CO2-ekvivalenter, som utgjør ca. 4,5% av totalutslippene fra norsk landbruk.
Klimatilpasning
Klimatilpasning er også et viktig klimatiltak fordi det øker sjansen for å høste en god avling. Det innebærer å dyrke arter og sorter som nyttiggjør seg lengre vekstsesong, og sorter som tåler et mer ustabilt klima, for eksempel lenger perioder med vannmetting eller tørke. God jordstruktur og et velfungerende hydroteknisk anlegg er også viktig for å tåle både tørke og ekstreme nedbørsmengder.
Grønne løsninger
Utslipp fra bruk av fossilt brennstoff utgjør en ganske liten andel av utslippene fra landbruket. Allikevel er det viktig å henge med på utviklingen og ta i bruk det som finnes av aktuelle alternative løsninger til fossilt brennstoff. Denne utslippsposten er det faktisk mulig å kutte helt til null, i motsetning til de fleste andre utslippspostene fra landbruket.
Det kommer stadig flere alternative energiløsninger, alt fra solceller, solfanger, biogass-anlegg, halmfyringsanlegg, biodrivstoff, jordvarme, el-traktorer og mye mer.
Hva kan man gjøre?
Hovedkilde for artikkelen:
Utslippsreduksjoner i norsk jordbruk Kunnskapsstatus og tiltaksmuligheter NIBIO RAPPORT | VOL.4 | NR. 149 | 2018
