Miljøkravene som skal gjelde fra 1. januar 2023 er nå bestemt, se faktaboks. Det er utarbeidet kart, og det er to soner for miljøkrav, hvor sone 2 får kravet med 60/40-regelen. De regionale miljøkravene vil i første omgang gjelde i Østfold og Akershus, se kartutsnitt. Det vil etterhvert også bli jobbet med miljøkrav for resten av Viken, det vil si Buskerud og Hadeland.
KOLLAPS I TORSKEBESTANDEN I OSLOFJORDEN
Tilstanden i Oslofjorden er noe av bakgrunnen for økt fokus på redusert avrenning fra landbruket. Mindre tilførsel av næringssalter og jordpartikler er noen av tiltakene det pekes på at landbruket kan bidra med, i rapporten «Helhetlig plan for Oslofjorden». Her er landbruket en av flere sektorer som må gjøre en innsats for å nå et felles mål om en friskere Oslofjord. Denne rapporten er også noe av grunnlaget for, at Statsforvalteren har fått fornyet hjemmelen for å sette miljøkrav.
MILJØKRAV SIDEN 2008
Miljøkrav er ikke noe nytt. Mange bønder i Østfold og Akershus har vært vant til miljøkrav i mange år, faktisk helt siden 2008. Noen endringer har det vært underveis. For kravene som skal gjelde fra 2023 har det vært hele tre høringsrunder. Det gjenspeiler hvor vanskelig det er å finne den rette balansegangen for å opprettholde matproduksjonen og samtidig hindre avrenning til vann og vassdrag. Av det som er nytt i miljøkravene, som kommer over nyttår, er det ikke tvil om at det er den såkalte 60/40-regelen det er mest diskusjoner rundt.
60/40-regelen betyr at minst 60 % av foretakets fulldyrkede areal må overvintre med plantedekke tilsvarende stubb, gras, direktesådd fangvekst eller direktesådd høstkorn. For de som skal ha høstkorn/høstoljevekster er det likevel lov med en lett høstharving før såing. Dette betyr at man i teorien kan ha direktesådd høstkorn/høstoljevekster på alt areal som ikke inngår i krav 2, 3 og 4, dersom det direktesås eller ikke harves dypere enn lett høstharving. Diskusjonene går på om kravet er målretta nok, samtidig som vi må ha en tillitt til at grunneierne legger de arealene i stubb hvor det har størst miljøeffekt.
FRIVILLIGHET IKKE NOK
Vannområde Haldenvassdraget var et av stedene som først fikk miljøkrav. Vannområdene jobber med vannkvalitet, gjennom alt fra kartlegging med vannprøver til informasjonstiltak, og er også en av høringspartene til nye miljøkrav. Vannområde Haldenvassdraget fikk nylig gjennomført en modellering, for å se på hvilke tiltak, som må til, for å oppnå god vannkvalitet i alle vassdragene i dette vannområde. Denne sier at faktisk alt areal må ligge i stubb gjennom vinteren for å nå målet om god vannkvalitet.
Daglig leder i vannområde Haldenvassdraget de siste 5 årene, Lars Kristian Selbekk, ser at målene om økt vannkvalitet og økt matproduksjon ofte settes opp mot hverandre. Han mener at alle må jobbe sammen for å støtte opp om de finansielle ordningene for å gjennomføre tiltak. Og for 2022 var det nettopp det vi opplevde, med øremerka midler fra årets jordbruksoppgjør ble det vesentlig økte satser til viktige avrenningstiltak i Regionalt miljøprogram i prioriterte områder rundt Oslofjorden. Med økte satser håper Selbekk på økt oppslutning.
Sammenligner man ulike vannområder ser man at frivillighet ikke er nok. I områder med miljøkrav er det økt oppslutning om miljøtiltakene. I en NIVA-rapport fra 2022 kan man også lese at Morsa og Haldenvassdraget har hatt best fremgang på forbedring av gjengroingsproblematikken. Det er disse vannområdene som har hatt strengest krav lengst, så det viser at krav fungerer. I disse områdene kan man også se at bøndene har fått gode rutiner på å etablere bufferoner og andre miljøtiltak. Dette gjenspeiles også i en spørreundersøkelse utført i Østfold og Akershus, hvor svarene viser at de som har hatt krav lengst også er mest positive til miljøtiltak i landbruket.
VANNET I SEG SELV HAR OGSÅ EN VERDI
Lars Kristian Selbekk synes vi også må fokusere på selve vannressursen, når vi snakker om selvforsyning. Forskningsinstituttene påpeker at vi med de endra nedbør- og temperaturforhold, som forventes fremover, også vil få økt risiko for avrenning og dermed algeoppblomstring. Da vil vi også oppleve et større press på kvaliteten på drikkevannet. Kombinert med dette er flere av vannmiljøtiltakene også
effektive for langsiktig bedring av jordhelse og bevaring av matjord.
LANG ERFARING
Mange av NLR sine ansatte driver også gård. En av de er økonomirådgiver Lars Kjuus i NLR Øst. Han bor i Nes, og tilhører Vannområde Øyeren. Lars har ikke mindre enn 30 års erfaring med redusert jordarbeiding, og NLR har hatt langvarige jordarbeidingsforsøk hos han i mange år. Lars Kjuus sin erfaring er at det er mer agronomisk krevende å lykkes med redusert jordarbeiding og samtidig opprettholde avlingene. Som rådgiver er han spent på hvordan de nye kravene, og spesielt 60/40-regelen vil slå ut på alle jordarter og med alle driftsstørrelser. På lettere jordarter vil det bli enklere, siltjord tåler vårpløying greit. Mer utfordring er det på de tyngre jordartene, som tåler vårpløgsle dårlig og kan få mye klump. God grøftetilstand blir enda viktigere ved endra jordarbeiding, og timingen spesielt viktig. Noen vil oppleve større tekniske utfordringer, mens andre vil investere i direktesåingsutstyr. Lars regner med økt grad av leiekjøring, da de som investerer vil få økt kapasitet. Som økonomirådgiver ser han at det er de små bruka med tradisjonelt utstyr som vil få størst utfordring, som dermed må tenke annerledes ved neste investering av utstyr.
FREMTIDSBONDEN
Man kan spørre seg hva miljøkravene har å gjøre med temaet fremtidsbonden, som er tittelen på dette bladet. Men vi tror at fremtidsbonden må venne seg til tøffere klima. Og med mer intensiv planteproduksjon, med mindre gras i omløp må vi se på tiltak om motvirker de negative konsekvensene. Uansett må fremtidsbonden ta med seg den gamle kunnskapen, og for å få til det, må man, som Lars Kjuus påpeker, ha endre mer fokus på den gode agronomien.
