Hvor gjødsla plasseres har betydning for hvor raskt planta får tak i næringen og for om planta klarer å fylle avlingspotensialet. Alle forhold som begrenser tilgangen på næringsemner vil redusere sjansen for at avlingspotensialet oppnås.

Økt kapasitet

Ønske om økt kapasitet i såinga har gjort det interessant å se nærmere på mulighetene for å droppe den gamle kombimaskina, og heller breispre gjødsla med en viftespreder rett før såing. Hva man velger og hvilke faktorer som blir viktigst når en vurderer system er opp til den enkelte. Her diskuteres ulike fordeler og ulemper med de to systemene.

Radsaing
Tradisjonell radgjødsling plasserer gjødselkorna optimalt i forhold til næringsopptak hos plantene. FOTO: Morten Berntsen

Radgjødsling

Tradisjonell radgjødsling med kombimaskin har vært enerådende i mange år nettopp med begrunnelse i optimal plassering av gjødsla. Ved radgjødsling plasseres gjødsla i umiddelbart nærhet av såkornet. Gjødselmengden kan også styres svært nøyaktig variasjonen i tildeling begrenses til evt tette sålabber. Byggplanta får rask tilgang til næringsemnene og får de beste forutsetningen for optimal avling. Gjødsla plasseres ofte litt under såfrøet da røttene ikke vokser oppover i jorda.

Breispreding

Ved breispreding spres gjødsla med sentrifugalspreder og gjødslekorna plasseres på overflaten. Stor spredebredde øker faren for ujevn tildeling. I svinger vil mengden reduseres i yttersving og økes tilsvarende i innersving. I overgang mellom rygger og drog vil kastelengden økes og reduseres og gi ujevn tildeling. Moderne spredere som styres med GPS vil minimere noen av disse farene noe.

Nedmolding av gjødselkorna vil i beste fall fordele næringen jevnt i jordprofilet, men bare en liten del havner i området ved siden av eller under såfrøet der rota får direkte tilgang til næringen. I beste fall får planta tak i nok næring mens i verste fall vil tilgangen begrenses.

Radgjødsling gir best avling

Breigjødsling er sammenliknet med radgjødsling i flere forsøksserier de siste årene. Forsøkene viser at breigjødsling reduserer byggavlingene med 30-40 kg/daa, tilsvarende en avlingsverdi på ca. kr 100 pr daa.

Jordart kan være avgjørende

Nitrogen og kalium forflytter seg lett i jordvæsken mens fosfor beveger seg svært begrenset (1 cm) i jorda. Negative utslag av breigjødsling kan vi tenke oss derfor vil være størst på lette jordarter med lave fosfortall.

Tabell 1: Avling ved ulike gjødslingsstrategier til våarkorn. Sammendrag for 13 felt i 2007-2009.

Tabell rad
Utdrag av resultater i Hoel og Tandsæther, 2010.

Negativt for klima

Forsøkene med ulike spredemetoder viser også at der nitrogen gis som radgjødsel øker nitrogenutnyttelse. Det betyr at en større del av det tildelte nitrogenet havner i høstet avling. Overskudd av nitrogen i jorda kan omdannes til lystgass og virke negativt på klima.