Manganmangel

Symptomer på manganmangel: Bygg får ofte små brune prikker som ligger ordnet i striper langs nervene. Det kan ligne på spragleflekk, men spragleflekk gir små brune prikker tilfeldig fordelt på bladene. Havre får også flekker ordnet langsetter bladet, men flekkene hos havre kan være større og lysere enn hos bygg. Tidlig symptom på manganmangel er lysning av bladene/åkeren. Ofte kan det være ganske store felt som blir lysegrønn/gul, men med normal grønnfarge på åkeren i kjørespor. Dette skyldes at manganmangel oppstår lettest i luftig tørr jord med høy pH. Allerede ved pH 6,3 kan manganmangel oppstå. Ser en utover åkeren på litt avstand er det relativt greit å se om det er forskjell i og utenfor kjørespor, som kan være et tegn på manganmangel.

Naeringsmangel mangan 1
Bygg med manganmangel (brune prikker langs bladnervene). Foto: NLR Trøndelag
Naeringsmangel mangda 2
Havreåker med sterk manganmangel. Åkeren har normal grønnfarge i kjøresporene. Foto: NLR Trøndelag

Sinkmangel

Sinkmangel kan gi ulike symptomer. Vanlige symptomer er hvit farge mellom nervene i blad, gjerne lange lyse striper på begge sider av midtnerven i bladet. Noen ganger kan bladene få flekker som minner om soppsykdommer (kan minne om grå øyeflekk). Havre kan få lilla bladspisser. Dårlig strekningsvekst er også et symptom. Mangelsymptomene opptrer ofte flekkvis i åkeren. Sinkmangel opptrer oftest på jord med naturlig lavt sinkinnhold, og i jord med høy pH (over 6,3).

Naeringsmangel zink 3
Bilde av Edel bygg med karakteristiske symptomer på sinkmangel: Flekker som ligner på grå øyeflekk og lysning av bladene (som også delvis er helt visne – papiraktige). I tillegg er det redusert strekningsvekst. Foto: NLR Trøndelag

Kaliummangel

Kaliummangel i korn kan man se blant annet på kaliumfattigjord og spesielt med ompløyd eng som forgrøde. Spesielt om husdyrgjødsel er pløyd ned og det er brukt kaliumfattig handelsgjødsel vil mangel kunne forekomme. Normalt sett vil kaliummangelen bli borte etter hvert som røttene får vokst og tatt til seg næring lengre ned i jorda. Kaliumbehovet blir på linje med Nitrogen og Fosfor vurdert og beregnet når man lager gjødselplan. Størst fare for mangel er det på jordartene sand, silt og morene gjerne i nedbørsrike områder. Dersom en bruker husdyrgjødsel vil det være en stor fordel å harve gjødsla grunt inn sammenlignet med nedpløying. Dersom det ikke er tilført tilstrekkelig med Kalium om våren, eller åkeren er sterkt preget av mangel kan det være aktuelt med tilleggsgjødsling. Patentkali eller annen kaliumrik fullgjødsel kan brukes.

Dsc04203
Blad med symptomer på kaliummangel. Foto NLR Trøndelag
Dsc04185
Kornåker etter ompløyd eng. Foto NLR Trøndelag

Surjordsymptomer

Er det avgrensa områder i åkeren som gulner, kan det være en lur ide å sjekke pH tilstanden på skiftet. Er den litt lav eller litt høy kan den være betydelig lavere eller høyere på enkelte plasser i åkeren som kan gi mangler knytta til pH. Ved mangler i en kornåker er det alltid lurt å sjekke pH.

Lav pH

Ved lav pH stopper veksten i kornet etter 3-4 blad, de nedre bladene blir gule med litt brune flekker på. Nedre del av stilken kan være litt fiolett og røttene litt tykke og korkete. Det som skjer er ofte en forgiftning av zink og mangan som blir veldig lett tilgjengelig ved lav pH, samt at deformerte røtter gir dårlig næringsopptak. Tyra er en av de kornsortene som gir raskest utslag, andre sorter kan også være mer følsomme.

Tiltak er kalking. Kjør utjamningskalking på areal med dårlig vekst. Gjerne med kalksteinsmel. En er da avhengig av nedbør for å få litt virkning på årets vekst. Er det mindre områder kan en få tak i granulert kalk som en kan ha ut selv med kunstgjødselspreder. Til neste sesong bør hele arealet kalkes etter behov.

Naeringsmangel lav ph
Korn med surjordsymptom. Foto: NLR Trøndelag

Bladprøver kan gi svaret

Det kan være vanskelig å se hvilken næringsmangel man eventuelt har og om man har en mangel som vil være avlingsreduserende. Ved å ta bladprøver vil man kunne få svar på om åkeren lider av mangel på enkelte næringsstoffer. Bladprøver tas fortrinnsvis av friske blad i området rundt der du mistenker eller ser symptomer. Prøvene bør ikke tas midt inne i problemområdet, da vil det være vanskelig å tolke resultatene da det sannsynligvis vil vises mangel på mange næringsstoffer. Bladprøver kan du også ta i en helt tilsynelatende frisk åker for en liten sjekk for hvordan næringstilstanden er. Det er ikke alltid vi greier å se med øyet om vi har mangler som kan ha negativ avlingseffekt.

En bladprøve koster ca kr 300 for analyse og porto. I tillegg kommer litt arbeid med å ta ut og registrere bladprøven ca ½-1 time. Bladprøvene kan en også ta ut selv. Vedlagt er en lenke til yara sin hjemmeside der det er en videosnutt som viser hvordan en tar ut bladprøve i korn. Vi sender inn prøvene og formidler svaret. http://www.yara.no/gjodsel/Tools-and-Services/megalab/

Forespørsel om bladprøver retter du til din nærmeste NLR rådgiver.

I tillegg til bladprøve vil ofte en jordprøve på selve problemområdet kunne være med å forklare resultatet. Ph analyse kan være nok.

Tiltak

Før man utfører tiltak må man kartlegge og prøve å fastslå hva som er problemet i akkurat din åker slik at man velger så riktig tiltak som mulig.

Det finnes mange ulike bladgjødslingsmidler som kan blandes i åkersprøyta og vil kunne ha god effekt mot ulike næringsmangler. Blant annet ved høg pH og derav zink og mangan mangel vil midlene zintrac og mantrac være egnet. Se i plantevernkatalogene for spesifikasjon av innhold i de ulike midlene og diskuter behovet og valg av middel med din rådgiver i NLR.

Artikkelen er oppdatert 8.juli 2017