Avlingsforskjeller ved forskjellig jordarbeiding 2020

Avlingskontrollen skjer på to ulike jordarter der vi sammenligner fire ulike jordarbeidingssystem. Det er tatt avlingskontroll i 22 år på lettleira. Det har vært vårkorn på feltet i 18 år, og i 2015, 2018 og 2020 var det høsthvete på feltet. På mellomleira er det tatt avlingskontroll siden 2004.

Det var tørre og fine forhold under pløying og stubbharvingen. Så kom det mye nedbør som utsatte sådatoen med nesten en måned før det ble tørt igjen. Det ble derfor sen etablering og med en kjølig oktober, var plantene på tobladstadiet da vinteren kom. Det var lite snø på ettervinteren og en tørr april og mai. Dette gjorde at gjødsla ble dårlig løst opp og de svake plantene kom dårlig i gang på våren. Det bedret seg noe etter hvert, men åkeren så relativ svak ut på grunn av forsommertørken. Da regnet kom, ble det en del nye buskingsskudd i høsthveten.

Resultater på lettleire:

Pløyingen ga i år dårligst avling med 649 kg/daa på lettleira. Det pløyde leddet så veldig fint ut tidlig på våren, men led etter hvert av tørken. Det klarte aldri å ta seg opp igjen. Det var gjennom hele sommeren lysere på farge i forhold til de andre leddene. Alle leddene fikk samme gjødsling.

Direktesåingen ble 112 kg/daa bedre enn det pløyde! Dette leddet så relativt tynt ut på våren på grunn av ujevn oppspiring etter en stor byggavling. Väderstad Rapid klarer ikke å håndtere så store halmmengder med direktesåing av høstkorn. En del av frøene blir liggende i en halmpute etter at skjæret bare har klemt ned halmen. Likevel ble det bedre avling på det direktesådde leddet. Dette handler nok mye om mindre fordamping med all halmen som beskytter, og bedre rotutvikling.

Harvingen på høsten ble utført på to måter. Grunn harving med Dyna Drive til ca. 6 cm ga 72 kilo mer enn det pløyde leddet, og dypharving med stubbharv til ca. 13 cm ga 112 kg mer enn det pløyde leddet. Det var grei etablering av høsthveten på disse leddene, men klart noe mer ujevnt enn leddet som er pløyd.

Resultater 2020 og 22 års gjennomsnitt, lettleire

Resultater mellomleire

Pløyingen ga også her dårligst resultat med 546 kg/daa. Igjen var etableringen fin etter pløyingen, men det ble veldig tynn og kort åker utover i sesongen. Direktesåing var veldig ujevnt etablert og delvis litt hullete. Likevel ble avlingen 34 kg/daa bedre enn det pløyde leddet. Den grunne harvingen ga 88 kg/daa større avling enn det pløyde, mens den den dype harvingen ga hele 178 kg/daa mer enn pløyingen.

Dette feltet har ligget med redusert jordarbeiding i over 20 år. Målinger har vist at plogsålen en har på det pløyde leddet, blir over år borte med redusert jordarbeiding. En slipper også å få en halmpute på pløyebunn. Når vi gravde på det høstpløyde leddet på sommeren, lå det fortsatt gul halm som var svært dårlig nedbrutt i bunn av matjordlaget. Dette i kombinasjon med plogsåle gjør at det blir dårligere rotutvikling i dypere jordlag og dårligere vanntilgang.

Resultater 2020 og 17 års gjennomsnitt, mellomleire

Vannprosent, hektolitervekt og protein

Det var ca. 2 prosentpoeng høyere vannprosent ved høsting på direktesåingen kontra de andre leddene som var relativt like. Dette har vi sett de fleste årene. Årsaken ligger nok i halmdekket som er med på å redusere fordampingen slik av vanninnholdet i jorda er høyere hele vegen på det direktesådde leddet. Vann krever mye energi for å varmes opp. Halmdekket er også med å isolere jorda. I år med mye tele ser en at den går mye senere der det er mye halm. Derfor er viktig at halmen blir godt og jevnt fordelt på høsten når arealet overvintrer i stubb. Dårlig fordeling av halmen gir ujevn opptørking.

Vannprosent, hektolitervekt og protein

Det var ca. 2 prosentpoeng høyere vannprosent ved høsting på direktesåingen kontra de andre leddene som var relativt like. Dette har vi sett de fleste årene. Årsaken ligger nok i halmdekket som er med på å redusere fordampingen slik av vanninnholdet i jorda er høyere hele vegen på det direktesådde leddet. Vann krever mye energi for å varmes opp. Halmdekket er også med å isolere jorda. I år med mye tele ser en at den går mye senere der det er mye halm. Derfor er viktig at halmen blir godt og jevnt fordelt på høsten når arealet overvintrer i stubb. Dårlig fordeling av halmen gir ujevn opptørking. Dette igjen gir ringvirkninger med økt pakking, da jorda med mye halm ikke tørker opp, ujevn oppspiring på grunn av både ujevn fuktighet og jordtemperatur. Dette igjen kan gi utfordringer med ujevn modning og økte treske- og tørkekostnader. I tillegg reflekterer den lyse halmen sollyset i større grad enn «svart» jord.

Også i år har hektolitervekten på de direktesådde feltene vært noe lavere enn på de andre leddene. Det har ligget omtrent 1 kg/hl lavere. Dette kan også ha noe med jordtemperatur å gjøre. Proteininnholdet har variert en god del mellom leddene uten noen helt klare sammenhenger. Alle leddene var gjødslet likt og derfor vil avlingsnivåpåvirke proteininnholdet og dette er nok mye av forklaringen. Det ble ikke gjort analyser på falltall, men resultatene fra åkeren rundt viste svært høye falltall, fra 293 til 360. Derfor vil nok alle leddene bli avregnet som matkorn.

Økonomisk er det i tillegg til avlingen, kostnadene til jordarbeiding og tilskuddet for direktesåingen med 200 kr/daa som slår ut. Forskjellen mellom direktesådd og pløyd, vil med dagens leiepriser på jordarbeiding utgjøre ca 150 kr/daa. Netto verdi for mathvete, Kuban, levert kystanlegg på høsten, fratrukket tørking (20 %) og transport (13 øre/kg) vil være på 3,12 kr/kg. Det vil si at en tåler ca. 64 kg lavere avling ved direktesåing kontra vårpløying. I årets forsøk har jo avlingen på det direktesådde for begge jordartene vært 73 kg/daa høyere. Dette gir ca 400 kr/daa bedre dekningbidrag med direktesåing kontra pløying, ved etablering av høsthvete på dette feltet.

Resultater med høstkorn over flere år.

Det har vært høstkorn på feltet i tre sesonger, 2015, 2018 og 2020. 2018 ble et meget spesielt år med tørken vi hadde da. Det ble veldig lave avlinger på mellom 270 og ca 400 kg/daa. Dette er avlingsnivåer som ikke er normalt for høsthvete. Ser en på tallene fra 2015 og 2020 (tabellen under) som var mer normale avlingsår og legger sammen resultatene fra både lettleira og mellomleira får vi følgende gjennomsnittsavlinger med direktesåing 50 kg over pløying og de to harveleddene som er like med 120 kg/daa over det pløyde!

Resultater 2015 og 2020 for både lettleire og mellomleire

De store forskjellene er nok fordi jorda er drevet med redusert jordarbeidng hvert år i over 20 år. Det er opparbeidet et godt poresystem og topplaget har fått ett høyere moldinnhold fordi halmen og fangvekster som er brukt i mange år er blandet bare i topplaget. Moldinnholdet på arealet var lavt i utgangspunktet, da det ikke har vært husdyrgjødsel eller eng på arealet på over 70 år. Visuelt har det høstpløyde arealet sett klart best ut. Så vil en ha pen åker er det lurt å pløye, men få lever av utsikten. Pløying gir god etablering med sikker spiring uten mye planterester og det krever ikke mye av såmaskinen. Overvintringen har også ofte vært bedre, da en har mindre problemer med spillkorn og halm i overflaten som kan gi større smittepress for snømugg og andre bladflekksykdommer. På feltet er det ikke sprøytet mot snømugg, og plantevernstrategiog gjødsling har vært lik på alle ledd. Å etablere høstkorn med redusert jordarbeiding setter krav til både harveutstyr og såmaskin. Det er nå flere direktesåmaskiner som takler store halmmengder bedre enn det en Rapiden gjør. Denne såmaskinen har ikke fullt ut klart å legge såkornet i svart jord og derfor fått en noe ujevn oppspiring og åker. Med bedre såteknikk er det sannsynlig at direktesåing hadde kommet enda bedre ut.

Skal en lykkes med direktesåing er det viktig at en har jord som er egnet for det. Det vil si at den er godt grøftet og har kontroll på ugraset. Har en tunrapp-problemer er det et tegn på at kornplantene ikke dekker godt nok og dermed ikke konkurrer ut tunrappen. Det skjer gjerne ved dårlig vekst på grunn av dårlig jordstruktur. Dette kan skyldes dårlig grøfting som igjen gir sein opptørking og igjen stor fare for at en kjører når jorda ikke er lagelig med jordpakking som resultat. For å lykkes med direktesåing bør en gå gradene med redusert jordarbeiding. Da bør en begynne med å høstharve. Dette er en relativt sikker jordarbeidingsmåte og en vil med noen år med dette få opparbeidet et høyere moldinnhold i topplaget, redusert effekt av plogsåle og et mer kontinuerlig poresystem nedover i jorda. Dette er viktig for både drenering av jorda i våte år og luftveksling nedover jordlaget. Mange opplever også en hyggelig oppblomstring av antall meitemark som vil være til god hjelp for å lage god struktur i jorda. Dette er gratis jordarbeiding.

Denne fagartikkelen er en del av aktuelle utdrag fra forsøksmeldinga for 2020, og er følgelig basert på forsøksresultater fra samme år.