Mekanisk hirsebekjempelse

Om forsøket

Det ble ikke kjørt mer enn 3 ugrasharvinger på det meste, og en skulle gjerne fått gjennomført et par harvinger til for å få større variasjon mellom behandlingene. Nå er det kun gjennomført 0, 2 eller 3 harvinger. Likevel så vi tidlig at i rutene som ble harvet tre ganger (ledd 3) på rad etter at kornet hadde spirt, tok kornet mest skade. Disse rutene ga lavest kornavling, men det bekjempet også hirse godt.

Behandlingene hvor en har gjennomført ugrasharvingen tidlig i kornets vekstperiode (frem til BBCH 23), har gitt minst reduksjon i kornavlingen, og det er tydelig at kornet har tålt behandlingen bedre. Kontrollrutene (1) hvor det ikke ble ugrasharvet hadde totalt minst hønsehirse, men de plantene som spirte i disse rutene ble derimot de største. Kornet sto tettere og det ble ikke stimulert til spiring av hirse på samme måte som på de harva rutene. Den tette åkeren gir mer skygge på jorda, og holder også derfor jordtemperaturen noe lavere samtidig som det slipper til mindre lys for det som prøver å etablere seg under kornet.

Behandlingene 2, 5 og 6 har gitt noe mer hirse enn de ubehandla rutene, men svært lite ny spiring og var hovedsakelig eldre planter som overlevde harvingen. Disse plantene ble med kornet opp, og ville kunne være mulig å luke ut før modning. Behandling 4 ga negativ effekt på kornet samtidig som det ga noe ny spiring av hirse gjennom sesongen. De nyspirte plantene ble stående små nede i kornåkeren, og satt aks med frø der.

Generelt ga feltet gode kornavlinger fra 675 kg/daa på det meste og minst i ledd 3 som ga 597 kg/daa. I tillegg til hirse ble det også mye annet ugras i feltet, spesielt vassarve.

Denne fagartikkelen er en del av aktuelle utdrag fra forsøksmeldinga for 2020, og er følgelig basert på forsøksresultater fra samme år.