Bør vi bruke plog, skålharv eller fres til fornying av eng?

Plogen blander inn og molder ned gammelt plantemateriale bedre enn noe annet jordarbeidingsutstyr. Pløying er også effektivt med tanke på å desimere og bekjempe rotugras. Bruk av forplog bedrer denne effekten. Pløying etterfulgt av tradisjonell jordarbeiding er den metode som gir best såbed og utgangspunkt for vellykket fornying av enga. Men det er også den jordarbeidingsmetoden som krever mest tidsbruk energi (diesel) forbruk. Det koster mye å pløye. På jord som er lett å pløye (god arrondering og steinfri jord) vil en med en 3 -skjærs vedeplog og 100 -hesters traktor pløye 5 – 7 dekar i timen og bruke ca 3 liter diesel per dekar.

I tillegg kommer arbeidet og energibruken til slådding og eller harving før arealet er klart til såing. Er arronderingen dårlig eller jorda full av stein øker tidsbruken og kostnaden. Og plogen drar jo opp stein – som må plukkes på en eller annen måte i etterkant. Er det grunnlendt vil en kanskje heller ikke klare å få til ei pløgsle slik vi ønsker den. Det er altså flere grunner til å vurdere alternativer.

Skålharva er også god til å blande inn planterester og eventuelt husdyrgjødsel i jorda, men den arbeider ikke så dypt som plogen. Skålharva er ikke like god på å molde ned rotugras og en må regne med større innsats med kjemisk ugrasbekjemping – kanskje særlig før jordarbeidingen starter. Det betyr at tidspunktet for våronna gjerne blir utsatt noen dager – sammenholdt med pløying. I et økologisk driftsopplegg vil fornying av gammel eng ved hjelp av skålharva, være umulig. I beste fall kan en da oppnå et halvgodt resultat.

Ettersom skålharvene ikke arbeider like dypt og løsner opp jorda like mye som ved pløying kan det være vanskeligere å få en slett overflate som er god å kjøre på. Det er særlig problem dersom det er mye ujevheter, hull og fårer på jordet.

Men skålharva har også sine fordeler. Jordarbeidingen er rask – og klargjør arealene for såing på kort tid. Med en 4 meters skålharv, en 100 hk traktor og tre gangers harving klargjør en gjerne 8-9 dekar per time til bare et par liter diesel per dekar. På mindre og dårlig arronderte areal blir forskjellen mellom pløying og tradisjonell jordarbeidingsmetode kontra skålharving større. Metoden kan også gi et tilfredsstillende resultat selv der det er grunnlendt og den drar ikke opp stein på samme måte som plogen.

Fresen, både horisontal og stivtindefres kan også være et alternativ ved fornying av enga. Fresen kan gi god innmolding av husdyrgjødsel og organisk materiale, men arbeider heller ikke like dypt i jorda som ved pløying. I sandig jord, torvjord eller myrjord kan fresing gjerne etterfulgt av et drag med en såbedsharv gi et tilfredsstillende såbed. Jordfresen følger terrenget enda tettere enn ei skålharv, og vil ikke kunne slette ut ujamnheter på jordet. En er derfor avhengig av at utgangspunktet er bra før man freser for å få et godt resultat. Fresing har heller ikke noen god virkning i ugraskampen og en blir mer avhengig av plantevernmidler for å få bukt med rotugraset.

I steinrik jord kan fresene ha vanskelig for å holde jevn og riktig arbeidsdybde og fresingen kan føre til at noe mer stein kommer til overflata. Fresene krever en del energi å dra, men en kan til gjengjeld slippe unna med færre arbeidsoperasjoner enn ved tradisjonell jordarbeiding. Med en jordfres med arbeidsbredde på 2,5 meter, på en 100 hk traktor vil du kunne frese over ca 6 dekar i timen med et dieselforbruk på 3 – 4 liter per dekar. I tillegg kan du måtte regne med å harve med en såbedsharv før arealet er klart til såing.

Trenger du noen å drøfte valg av maskinlinjer og metoder med, så kan du ta kontakt med en av våre rådgivere på maskinteknikk og presisjonsjordbruk. Sammen kan vi hjelpe deg med å ta et godt valg.