Viftespredning

Er effektivt, rimelig, med utstyr de fleste har tilgang på og kanskje viktigst at den kan skje tidligere. Men, metoden krever tilstrekkelig nedbør og spireråme ved etablering til at frøene både kan spire og gro. Det ser likevel ut til at vær-forholdene fremover er godt egnet for denne metoden i år, men fortrinnsvis på skifter med god ugraskontroll. Ikke alle frø lar seg spre på alle spredebredder, og spesielt frø av gras, bokhvete, kløver og ucoatet honningurt har vi erfart være mer krevende å spre. Velg noe høyere såmengde enn ved såing, for å sikre at nok planter. Spredetidspunktet er også viktig å tilpasse så godt det lar seg gjøre til tresking. Vi anbefaler 1- 2 uker før tresking, men maks noen dager før dersom du har tenkt til å strigle etter tresking.

Husk også; still sprederen så høyt som mulig, kjør sakte, når plantene er tørre og det er minimalt med vind.

Bilde 1
Viftespredning i stående åker er effektivt, og godt egnet i år med nok nedbør til å sikre spiring. Foto: Else Villadsen

Direktesåing

Forsinker etableringstidspunktet, men gir jevn etablering i hele såbredden uavhengig av frøstørrelser. Bør gi god jordkontakt slik at en kan utnytte spireråmen bedre under tørre forhold, men ved våte forhold kan en måtte vente på rett lagelighet. Det er enklere å så blandinger sammen korn ved å fordele frøene i ulike tanker fremfor å blande dem. Metoden har de siste årene vist seg å være både sikker og gitt bra vekst selv ved tørre forhold. Samtidig har vi også hatt gode vekstbetingelser med blant annet høye temperaturer utover høsten. I år hvor høstingen kan bli senere enn antatt, bør en evt vurdere om blandingen må tilpasses med bedre egna arter for sen etablering.

Bilde 2
Direktesåing av fangvekster gir jevn fordeling i hele såbredden, uavhengig av de ulike frøstørrelsene. Foto: Else Villadsen

Etablering med nedmolding

Her er det mange ulike varianter. En kan viftespre først, harve ned frøene grunt i etterkant, benytte ulike harver med frøaggeregat eller med såmaskiner som har påmontert bearbeidingsredskaper. Uavhengig av utstyret som benyttes er også denne etableringsmetodens største ulempe at den skjer etter tresking, og at en mister den uka med vekst en kunne fått ved viftespredning. Når kornet høstes tørkes jorda også kjapt opp, og en jordarbeiding vil kunne bidra til at jorda tørker ut de årene det er begrenset med råme. Det kan gi mer variert etablering enn vi har sett med det direktesådde under samme forhold. I en våt høst kan det som med direktesåing kreve lenger tid etter nedbør før jorda er lagelig for bearbeiding, og etableringstidspunktet utsettes ytterligere. Samtidig kan det være en måte å få etablert frøene på dersom en ikke har egna såmaskin eller det ikke er forhold for å viftespre. I Viken sitt regionale miljøprogram (RMP) er det nå også tillatt med denne typen etablering så lenge det fortsatt er 30% planterester igjen på overflaten (blir ikke kontrollert i 2023) og at arbeidsdybden ikke er mer enn 10 cm.

Synes du det er vanskelig å vurdere hva som vil være rett strategi for deg i år? Husk at du kan kontakte din kornrådgiver for å diskutere dine alternativer.

Bilde 3
Etablering med nedmolding er seinere og krever god laglighet, men kan være en god løsning om en ikke har såmaskin til å direkteså med. Foto: Else Villadsen
  • Kornbaserte blandinger gir sikrest etablering etter 20. august.
  • En liten fangvekst er bedre enn ingen fangvekst.
  • Tilpass vekster til din målsetning, vekstskifte, plantevern, teknikk og etableringstidspunkt.
  • Overvintrende fangvekster må avsluttes i tide og på rett måte neste vår.