Fangvekster i korn - Metoder, fordeler og ulemper

Det er i hovedsak to måter å dyrke fangvekster i korn: -Som gjenlegg av gras fra våren eller sådd i stående åker før tresking.

Vårsådde fangvekster

Når er det mest aktuelt med vårsådde fangvekster?

• Dersom du holder til utenfor områdene med lengst vekstsesong
• Du ønsker best mulig karbonbinding og jordforbedring
• Du ønsker en forholdsvis sikker etablering som har større sannsynlighet for å oppfyllet kravet for tilskudd

Aktuelle arter:

Flerårig (Engelsk) raigras er mest brukt. Italiensk raigras konkurrerer sterkere med kornet, men kan være aktuell sent sådd i tette bestand som havre og seksradsbygg. Timotei, engsvingel og hundegras er også aktuelle. De konkurrerer i mindre grad med kornet, men vokser heller ikke like kraftig utover høsten. En fordel med sistnevnte arter er at de er tilpasset norsk klima gir liten risiko for spredning av plantevernresistente frø. Hvitkløver, alene eller i kombinasjon med gras, kan også brukes som vårsådd fangvekst.

Etablering:

Har man tilgang til såmaskin med grasfrøapparat er dette det enkleste og fungerer for alle arter. Raigras kan blandes inn og såes sammen med kornet ned til 3 cm. Eventuelt kan grasfrø sås på nytt over kornet på 1 cm dybde med ei lett såmaskin. Det er også mulig å så graset i etterkant med ugrasharv eller trommel påmontert såaggregat.

Foreløpig ligger tilskuddssatsen an til å bli 150 kr/daa i Viken og 220 kr/daa i Vestfold og Telemark. Dette dekker normalt, såing og 0-3% avlingstap.

Høstsådde fangveskster

Dersom en vil unngå risikoen med grasgjenlegg som konkurrerer med kornet, eller ønsker et bredere utvalg av arter, er alternativet å så fangvekstene like før/etter tresking.

En kan overflatespre fangvekstfrø med senrifugalspreder 2-3 uker før tresking, gjerne i forkant av regnvær. Kravet til varmesum gjør at det ikke er aktuelt å så senere enn starten av august. En må velge frøtyper som er tunge nok til å kunne kastes ut hele sprøytebredden, som i hovedsak er reddik, vikker, honningurt og korn. Norgesfôr og Felleskjøpet selger ferdige blandinger for dette formålet.

Etter tresking kan fangvekstene sås etter lett harving eller med direktesåmaskin. En har da mulighet til å også inkludere mindre frø som raigras og hurtigvoksende kløver. En vil også være mye tryggere på at frøene spirer når de plasseres i svart jord, men det har en kostnad i form av kjøring og hvis det harves mister en tilskuddet til ingen jordbearbeiding.

Et av hovedargumenter for fangvekster er nettopp å fange overskuddsnæring. Det vil derfor være mest hensiktsmessig å dyrke dem på arealer med hvor det sannsynligvis kan være noe igjen. For eksempel der det har vært spredd husdyrgjødsel, eller avlingsnivået har blitt lavere enn gjødslingen skulle tilsi. Særlig oljereddik responderer godt på nitrogen. Gjødsling av fangveksten er pr i dag ikke tillat om en søker tilskudd.

Ved såing før tresking kan store halmmengder bli et problem. Dersom ikke halmen fjernes og plantene er nyspirt er det derfor viktig at halmen spres så jevnt som mulig.

En bør også følge godt med når det spirer, snegler kan gjøre stor skade på de små plantene. Det er aktuelt å spre ut jernsulfat (sluxx) dersom en ser angrep.

En annen ting en må være obs på er hvilke ugrasmidler som er brukt på skiftet tidligerer i sesongen. Det frarådes å så fangvekster der det har blitt brukt følgende midler: Ally SX, Express Gold, Ally Class WG 50, Hussar OD, Hussar Plus OD, Hussar Tandem, Atlantis WG, Attributt Twin.

Aktuelle arter:

Olje/fôrreddik: Dype røtter som henter opp næring fra dypere jordlag. Løser opp jord og drenerer. Utvintrer. Bør ikke brukes om det skal sås oljevekster neste vår.

Vikker: Flere typer, noen overvintrer. Nitrogenfikserende, hurtigvoksende og egner seg godt i blanding med oljereddik. Bør ikke brukes på arealer med et vekstskifte med erter, da den oppformerer visnesjuke.

Honningurt: Hurtigvoksende og attraktiv for pollinerende insekter.

Korn: Havre og rug er mest aktuelt. Fin måte å bruke opp gamle såkornrester. Høstkorn vil holde godt på opptatt næring, men må sprøytes eller pløyes ned om våren

Foreløpig ligger tilskuddssatsen an til å bli 120 kr/daa i både Vestfold og Telemark og Viken. Normalt dekker dette kostnadene til såfrø og arbeid.

Dype røtter henter opp næring til neste års vekst

Fordeler og ulemper med fangvekster

Fangvekster har egenskaper som er positive for både klima, miljø og jordsmonn.

Som klimatiltak fanger fangvekstene CO2 i fotosyntesen og en liten adel av karbonet plantene bygges opp av, lagres i jorda over lengere tid. Med andre ord en variant av «CCS – karbon fangst og lagring» som vi er avhengige av for å nå klimamålene.

Miljøaspektet dreier seg i hovedsak om at fangvekstene reduserer avrenning av jord og næringsstoffer til vann og vassdrag. Det er denne effekten man tradisjonelt har vært mest ute etter her i landet. Fangvekstene kan bidra til å bedre jordas fysiske motstand mot erosjon samtidig som de samler opp overskuddsnæring som ville blitt med nedbør og erosjon til vann og vassdrag

For jorda sin del er fangvekstene med og forsyner jordlivet med nødvendig mat. Meitemarken og andre små dyra i jorda vil få bedre vekstvilkår med mer levende og døde planter. Samtidig vil halm og andre planterester brytes raskere ned med et rikt jordliv, som kan redusere behovet for jordbearbeiding og halmfjerning. Enkelte fangvekster, særlig belgvekstene, samler nitrogen som kommer neste kulturvekst til gode. Andre, som reddiker, løsner jorda mekanisk med sine kraftige røtter og bidrar til bedre drenering av vann på overflaten.

Å så fangvekster i stående åker er billig, men risikabelt. Det kreves en del nedbør for at det skal bli godt tilslag med denne metoden. Venter en til etter tresking kan en være sikrere på at det spirer. Men likefult er en avhengig av gode vekstforhold for at fangvekstene skal bli store og kraftige. Kravet til døgngrader kan sammenlignes med det til høstoljevekster, 400-500 døgngrader. Dersom høstsådde fangvekster ikke spirer vil man ikke bli berettiget tilskudd og frøene kan bli ugras om de spirer neste vår.