RMP-tilskudd for bruk av kompost! Men hva er egentlig kompost?

Mange forbinder kanskje kompost med hageavfall, men man kan også ha en kompost basert på husdyrgjødsel, og praktisk talt alle typer organisk materiale. Det viktigste for at komposteringsprosessen skal fungere bra er at det er en passe balanse av karbon og nitrogen, en kompost bør ha et forhold mellom disse på omtrent 25-30 (C/N-forhold). I tillegg må det være nok struktur i komposten slik at luft kommer til, samt at det er passe med fuktighet.

Talle, som er husdyrgjødsel iblandet mye flis eller halm, vil derfor kunne fungere fint. Det er kanskje i første rekke de som har tilgang til talle som enklest vil kunne begynne med kompostering.

I tillegg kan man gjerne blande inn andre avfallsprodukter, enten fra egen produksjon eller andres. Det kan for eksempel være silorester, kvist fra kanthogst, planteavfall fra grønnsaksproduksjon, hestemøkk med høy andel flis osv. På den måten kan noe som egentlig var avfall bli en ressurs via komposteringsprosessen.

Men hvorfor skal man kompostere tallen?

• Litt ettersom hva slags spreder man har kan fersk talle være utfordrende å spre jevnt, og næringsverdien i haugen blir også svært ujevn. Kompostert talle vil ofte være lettere å spre og næringsinnholdet vil være jevnere.

• Fersk talle kan også inneholde ugrasfrø og eventuelle sykdomsorganismer. I komposteringsprosessen kan man drepe det meste av ugrasfrø og sykdomsorganismer.

Komposteringen vil også påvirke både næringsinnholdet og i hvilken form næringsstoffene forekommer i. For eksempel inneholder fersk talle ofte store mengder halm og flis. For at det skal brytes ned må mikroorganismene bruke noe av nitrogenet i tallen og gjødseleffekten kan bli lavere når det spres direkte på jordet. Samtidig kan næring også gå tapt eller bindes i mindre tilgjengelige former i komposteringsprosessen. For å vite mer om næringsinnholdet i komposten din anbefales det å sende en prøve til analyse. Vi i NLR kan være behjelpelige med det.
I tillegg kan kompost virke positivt på jordlivet, samt at det antas at en tilfører mer stabilt karbon til jorda, og dermed bidra til økt karboninnhold i jorda.

Hvordan kompostere?

I en typisk tallehaug som har ligget urørt siden det ble lagt ut vil man få en slags kompostering et lite stykke innover i haugen. Lengst inn i haugen vil det ofte bli lite oksygen og vi får en dårligere nedbrytning, mens ytterst vil det stort sett tørke ut og det blir en dårlig kompostering. Man får dermed et svært ujevnt produkt med varierende gjødselverdi.

Om man istedenfor å legge tallen i en haug, og heller legger det i ranker som er ca.1,5 m høyde og 2-3 m brede, vil man få bedre forhold for kompostering i et større volum av tallehaugen. Hvis man i tillegg snur og blander tallen en eller flere ganger slik at man får blandet inn luft, får en enda større andel av tallen en god kompostering. Dette kan for eksempel gjøres med gravemaskin med skuff, traktor med stensvans eller egen kompostvender.

I selve komposteringsprosessen får man varmgang, og når det blir over 55 grader i mer enn 3 dager dreper dette mesteparten av ugrasfrø og evt. sykdomsorganismer. For å få RMP-tilskudd må man dokumentere at dette har skjedd ved å måle temperaturen og notere dette i en temperaturlogg.
Det anbefales å vende komposten før temperaturen går over 60 grader fordi mange av organismene som hjelper oss med komposteringen da dør, økt tap av nitrogen, samt anaerobe forhold inni komposthaugen. Komposten må med andre ord vendes før det blir for varmt for at komposteringsprosessen skal holdes i gang. Jevnlig måling av temperaturen er derfor et viktig verktøy for å oppnå en god kompostering. I henhold til husdyrgjødselforskriften og RMP-vilkårene kan komposten spres og nedmoldes eller overflatespres i voksende grøde fra våren og fram til 1.september.

For å lage kompost:

• Du trenger organisk materiale som inneholder passe mengde nitrogen og karbon, og en struktur som gir passe mengde luft i massen. Talle er kanskje det enkleste utgangspunktet som flest har tilgang til.
• Dette må legges i ranker som er ca. 1,5 m høye og 2-3m brede.
• Den må vendes en eller flere ganger.

For å få RMP-tilskudd må du:

• Spre 0,5-1,5 tonn egenprodusert kompost per dekar.
• Dokumentere at temperaturen i komposten har vært over 55 grader i 3 dager.
• Ha en liste over opphavsmaterialene i komposten.
• Notere mengde som blir spredt, samt hvor og når det blir spredt.

Komposten kan spres med eller uten nedmolding fram til 31.august i åker, eng eller godt etablerte fangvekster. Det er i høst 2023 gitt dispensasjon for spredning av husdyrgjødsel uten nedmolding fram til 1.oktober, men dette gjelder ikke for spredning av kompost.

Har du tilgang til talle eller annet komposterbart materiale og synes det virker interessant, er det bare å sette i gang nå i høst, slik at du får en fin kompost til våren. Da har du lagt grunnlaget for å søke RMP-tilskudd for spredning av kompost i 2024.

Kilder og videre lesning:

Finger`n i jorda, Joner og Grønlund 2022.

Kompost, kompetanse og formidling

I 2023 hadde vi et prosjekt som het «Kompost – kompetanse og formidling», prosjektet var finansiert av Statsforvalteren i Oslo og Viken gjennom Klima- og miljøprogrammet. Hovedmålet med prosjektet var å lære mer om kompost og å spre kunnskapen til medlemmene våre. Vi besøkte flere bønder og så på komposten deres og tok ut analyse. Her kan du lese mer om hva vi fant ut: Hva har vi lært i kompostprosjektet 2023