Ombygging fra båsfjøs til løsdrift for storfe

Dette er relevant fordi:

• Løsdriftskrav fra 2034.

• 18 kyr er gjennomsnittsbesetningen for de 70 000 melkekyrne som fortsatt står på bås. Ifølge en Nibio rapport om investeringsbehov melkeproduksjon fra 2021.
• Nedbygging av dyrka mark. Landbruket kommer til å bli presset mer fra myndighetene på dette framover. Vi må dokumentere at vi prøver å bygge ned minst mulig dyrkamark. Ombygging og gjenbruk kan være et av løsningene.
• Klima/Miljø. Å bruke eksisterende bygningsmasse vil være et positivt klimatiltak, iforhold til å bygge ny bygningsmasse.

I de senere år er det en rekke bønder som har utvidet med tilbygg og bygd om med eksisterende båsfjøs som utgangspunkt. Det finnes flere gode løsninger for å bygge om eldre husdyrrom fra bås til løsdrift. Her fokuserer vi på å bruke den bygningsmassen/arealet som står i dag uten vesentlige utvidelser. Dette vil da i stor grad være relevant for mindre besetninger, og antall dyr man kan stalle opp avhenger av hvor stor bygningsmasse som er fra før.

Med ombyggingsløsninger kommer det ofte en del kompromisser/svakheter i forhold til nybygg:

• Antall mordyr (melkekyr eller ammekyr) er begrenset av eksisterende areal.
• Man må kanskje tilpasse planløsning og ta hensyn til bæring og stolper.
• Kanskje må man gå på minimumsmål i forhold til norske anbefalinger
• Det kan gi ikke-optimale løsninger for dyra, f.eks blindganger.
• Noen løsninger vil gi lite eller ingen ungdyrplass. Man må vurdere hvor mange ungdyr som er nødvendig og/eller vurdere om ungdyr/kviger kan oppstalles i et annet bygg, nabofjøs eller i utedrift? Eksempelvis er kvigehotell vanlig i andre land.

Ombyggingseksempel fra Voss.

Leif Lirhus driver melke- og kjøttproduksjon på Voss. 60 melkekyr, ca 10-15 ammekyr samt innkjøpte oksekalver gjør at han har ca 200 storfe på det meste. Han flyttet inn i nytt løsdriftsfjøs i 2011. All kalving skjer på september. Alle melkekyr blir sinet av på juli og går på fjellbeite i 1-2 måneder.

Ammekyr og noen kviger har de siste årene stått på bås i det gamle fjøset. Sommeren 2021 startet han med ombygging av dette fjøset til løsdrift.

Kostnadsoverslag for dette prosjektet ble i 2019, kalkulert til 2,1 mill. eks. mva. I denne summen ligger det foruten innvendig ombyggingsarbeid, skifte av taktekking og utvendig kledning på bygget. Det ble også gjort mer omfattende arbeid enn det som var plan i utgangspunktet. Alt bygningsarbeid foruten elektrikerarbeid og tømrerarbeid på timebasis er gjort på egeninnsats. Totalt kroneutlegg etter ferdig ombygging i oktober 2022 kom på 1,8 mill. eks. mva.

Dette er etter hvert en velkjent ombyggingsløsning spesielt for ammeku. Hovedprinsippet er at man beholder fôrbrett i en ende av fjøset nærmest fôrsentral (eller der det er hensiktsmessig) og bygger en dobbeltrekke med liggebåser i andre enden. Lengden på fjøset, gir antall liggebåser og eteplasser. Det bør være like mange eteplasser som liggebåser. En slik ombygging gir i mange tilfeller et ganske kort fôrbrett, som ikke trenger å gi store krav til mekanisering av utfôring. Manuell utfôring eller en eldre fôrutlegger kan brukes. Oftest blir kraftfôr tildelt manuelt på samme fôrbrett. Kraftfôrautomat kan være et aktuelt alternativ på større besetninger.

I denne konkrete ombyggingen er det planlagt en produksjon med plass til 14 stk ammekyr med kalver. Det kan være plass til 5 stk kyr eller kviger til, men de 5 ekstra plassene blir mest sannsynlig brukt til ekstra areal til fødebinger.

Kalvene er viktigst

Det er viktig å planlegge nok areal til kalvene. De bør ha rikelig med plass i egne areal. Halm eller flis er godt egnet i slike areal. På Vestlandet er treflis enklest å skaffe og billigst:

Hvis det er akkurat med antall eteplasser i forhold til antall kyr bør kalvene ha egne adskilte eteplasser ved et fôrbrett/fôringsplass. Det er en stor fordel at kalvene har egne eteplasser uansett, der kun kalvene har tilgang.

Gjødselhåndtering og betong

Mange fjøs har gjødselkjeller under husdyrommet. Da kan dekket over gjødselkjeller rives, og det kan legges spaltegolv der det er gangareal. Det er verdt å merke seg at spaltegolv og ammekugjødsel kan by på utfordringer. Ammeku gjødsla er tørr og hard (ikke som gjødsel fra melkekyr), spaltegolvet bør ha en spalteåpning som er tilpasset både ku og kalv. Dette kan føre til at gjødsla har vanskelig for å komme gjennom spaltene. Ved denne konkrete ombyggingen på Voss, ble det gravd ut for flyterenner, og støpt nytt golv og nye kanalvegger. Gjødsa fra flyterennene går til eksisterende tverrenne/kjeller og videre ut i eksisterende utvendig gjødsellager. Skal man bruke flyterenner til ammekyr, kalver, okser kan de ikke være for lange. Men hvis de utføres riktig med høy nok terskel, og det tilsettes nok vann, kan dette fungere.

Ved en slik ombyggingsløsning kan det også brukes tett golv og gjødseltrekk på hele lengden av ombyggingen. Arealet mellom gjødseltrekket og fôrbrett kan bygges som etebåser eller som en bred pall med tett golv.

Melkekyr

Et godt alternativ for å få til løsdrift ut fra et båsfjøs uten utvidelser/tilbygg er fôringsliggebås. Hvis man derimot ønsker en løsdriftsløsning som ikke er fôringsliggebås, kan ombyggingsplanen fra Voss brukes som et eksempel for melkekyr for mindre besetninger. I dette tilfellet ville dette da blitt et rent melkekufjøs. Kalver og kviger må i de fleste tilfeller oppstalles i annet areal eller annet bygg.

Utfordringen ved slik rene ombygginger kan være å plassere melkesystemet, om det er melkestall eller melkerobot. De fleste type melkestaller tar litt mer areal enn melkerobot. Så ofte kan det være melkesystemet som fordrer behovet for tilbygg. Men en del fjøs kan ha areal fra tidligere eller nyere byggetrinn som ligger i tilknytning til selve fjøset. Rørmelkeanlegg ved fôrbrett, og fanghekk kan også være et alternativt melkesystem. Det kan være steg 1, så kan et annet melkesystem komme senere.

I eksemplet under er det plass til 16-18 melkekyr og plassert en melkestall i eksisterende areal ved siden av kufjøset. Prinsippet med liggebåser og fôrbrett er det samme som ombyggingen til ammeku.

Under er samme plan og prinsipp til 16-18 melkekyr, men melkesystemet er melkerobot med tilgang til utskillings binge som er en fordel. En annen fordel med denne løsningen er at man har tilgang til melkesystemet fra ren side/birom. Ulempen med denne løsningen er at det er litt trangt mellom robot og fôrbrett.

Hvis man derimot vil plassere roboten inne i selve fjøsrommet er dette mulig. Under er en plan med melkerobot og 14-19 melkekyr. Robot plasseres i enden av liggebåsene. Fordelen med denne er at det blir god plass og god kutrafikk ved robot. Ulempene er at det ikke er mulighet til utskillingsbinge og litt trangt og få til en «ren» persongang til melkerobot.