Marthe og Marens vinneroppskrift

19.01.2017 (Oppdatert: 27.01.2017) ,  Maren Holthe

Ønsker du å få innsikt i Marthe og Marens vinneroppskrift? Her har du den!

Marthe og Marens vinneroppskrift

Arealet som ble valgt ut til å være med i Avlingskampen var en 2.års eng bestående av timotei og engsvingel. Jorda var av god kvalitet: mellomleire med moldklasse 2, pH på 6,1 og høye fosfor- og kaliumverdier (P-Al 18, K-Al 36, prøver fra 2014).

Vi valgte å delgjødsel enga med mineralgjødsel til 1. slåtten. Det valget ble basert på at bakken var for våt til å kjøre ut husdyrgjødsel med tankvogn på våren, i tillegg til at vi ville prøve ut noe nytt. Strategien ble da at 60 % av gjødsla ble kjørt ut to-tre uker før de resterende 40 % ble hatt på. Det tilsvarte 6,6 kg med N fra 22-3-10 og 4,4 kg N i siste runde, totalt 11 kg N gitt som vårgjødsling. Det kom ca. 70 mm med nedbør mellom første og andre gjødsling. Ut ifra kaliumverdiene i jorda så burde det ha blitt brukt en gjødseltype med lavere avere kaliumverdier for å unngå å få for høyt innhold av kalium i graset.

Etter 1. slåtten gikk det nesten to uker før vi fikk noe nedbør, og vi utsatte gjødslinga til værvarselet meldte regn. Rett før regnet ble det kjørt ut 33 kg med 22-3-10 (ca. 7 kg N) i tillegg til en blanding av kugjødsel og biorest. Blandingen ble analysert og viste en total N-verdi på 1,89 kg/tonn, hvor 1,3 kg var plantetilgjengelig. Dette ble kjørt ut med tankvogn og stripespreder.

Etter 2.slåtten fikk enga ca. 13 kg med nitrogen-svovelgjødsel som tilsvarte ca. 3,5 kg N. Totalt i avlingskampen kjørte Marthe ut 25 kg med nitrogen, som var den laveste nitrogenmengden gitt i konkurransen. De andre konkurrentene gjødslet med 30 kg nitrogen, og oppover.

Utviklinga på graset ble nøye fulgt opp, og avgjorde slåttetidspunktet. Vi skulle høste fôr av god fôrverdi så graset ble høstet ved begynnende skyting i 1. og 2.slåtten. 3.slåtten ble tatt 8.september og graset var bare på bladstadiet. Graset tørket ved å ligge i strengen i 1-2 døgn. Marthe velger ikke å spre og ranke graset da hun ønsker å unngå å få jord inn i fôret. Ensileringsmidlet EnsilPluss ble brukt til alle tre slåttene.  

Rundballen ble veid ved å bli løfta med stropper som ble koblet på vekta som hang i rundballepiggen.

 

 

Baller

Vekt

TS %

TS

TS pr daa

Fem

Fem/daa

1. slått

17

845

33

4697

447

0,95

425

2. slått

18

1060

28

5419

516

0,86

444

3. slått

12

1110

30

3983

379

0,88

334

Totalt

 

46765

 

14099

1343

 

1203

 

Fôret ble analysert for næringsinnhold, gjæringsprodukter og mineralinnhold og resultatene ble tolket med programmet Surfôrtolken. Valget av delgjødsling kan være forklaringen på det høye proteininnholdet i 1.slåtten. Så høyt proteininnhold er ikke nødvendig når det kommer til praktisk fôring. Dyra greier ikke å nyttiggjøre seg av proteinet og det vil passere gjennom dyret ubrukt. Til ettertid bør det vurderes om en skal gå ned på totalt nitrogen gitt ved delgjødsling for å unngå å få så høyt innhold av protein i fôret. Energiinnholdet var høyt og avlingsmengden var stor til første slått. Det ble også tatt store avlinger i 2. og 3. slåtten. Avlingene tatt i Avlingskampen vil ikke være representativt for hele gårdens grasavling. Jordet for feltet lå var i god hevd, uten vendeteig og ingen skyggeeffekt fra kantene.

Kvalitetsmessig var fôret bra i alle tre slåttene og mineralbalansen tydet på at graset fikk nok gjødsel. Generelt så har innholdet av kalium ligget høyt i alle tre slåttene. Det tyder på at graset har hatt ett luksusopptak av kalium og kan undertrykke opptaket av kalsium og magnesium. Dette kan gi melkefeber eller graskrampe hos dyra. Mineralanalysen viste at graset hadde tatt opp i underkant av anbefalt mengde av med kalsium og magnesium i forhold til kalium. Balansen K/Ca+Mg er derfor litt skjev og vil kunne gi fare for melkefeber eller graskrampe. Det høye kaliuminnholdet kan korrigeres ved å redusere kaliumgjødslinga til neste år. Gjødseltypen som ble brukt til Avlingskampen var ikke helt optimal i forhold til kaliuminnholdet i jorda. Det burde ha blitt bruk en gjødseltype med lavere innhold av kalium.

Under finner du tolkningene av de tre fôranalysene.

Tolking av de tre slåttene med Surfôrtolken.

Les mer om Surfôrtolken og tidligere artikkel om Surfôrtolken i Grønt i fokus.

Ta kontak om du ønsker tolkning av ditt fôr.

 

Avlingskampen 2016

Avlingskampen i grovfôr går ut på å høste mest og best grovfôr. Mengde og kvalitet på fôret blir vurdert. Det var seks bønder fra ulike deler av landet som deltok, med hver sin rådgvier fra NLR.

Juryen for Avlingskampen 2016 består av Lars Nesheim, NIBIO/NLR, Anders Rognlien, Yara, og Tor Lunnan, NIBIO.  Avlingskampen er i regi av prosjektet AGROPRO som er finansiert av BIONÆR-programmet i Norges Forskningsråd. Fagbladet Norsk Landbruk, Yara, NLR og NIBIO samarbeider om gjennomføringen. Eurofins bidrar med analyser. 

 

Les juryens begrunnelse for kåring av vinneren.

 

Se video fra da avlingskampen så vidt var i gang hos Norsk Landbruk