Matjorda engasjerer

02.11.2016 (Oppdatert: 02.11.2016) Inga Holt

Rådgivere i NLR har deltatt på samling for å lære mer om matjorda, som danner fundament for vårt felles livsgrunnlag, og diskusjonen rundt jordpakking/strukturproblematikk. At engasjementet og iveren skulle bli så stor var det derimot ingen av deltakerne som hadde forventet.

Ivrig gjeng som lærer av engasjert Øystein Haugerud fra Fylkesmannen i Buskerud. Foto: Inga Holt

Jordpakking og jordstruktur er temaer som stadig får fokus med bakgrunn i blant annet endret klima og kjøring med større maskiner. Vi som rådgivere har ingen problemer med å se at det blir mindre luft og vann i jorda med jordpakking, men hva dette har av andre konsekvenser ønsker vi å bli bedre kjent med. De fleste av oss er vant til å forholde oss til vanlige kjemiske jordprøver, og ta noen spadetak for å sjekke jordhelsa.

Ivrige elever

På dette kurset skulle vi se nærmere på de biologiske faktorene. Og med det mener vi innhold av organisk materiale og tilstedeværelse av ulike organismer som spretthaler, meitemark, bakterier, sopp, amøber og så videre. Og det var i jakten på det levende i jorda vi ble ordentlig revet med. Det er mange spennende organismer utover de vi kan se med det blotte øye. For eksempel sopphyfer, ciliater, amøber og rotifera. Reidun Pommeresche, NORSØK, var en god inspirator når vi så på meitemark, spretthaler, amøber osv., når sammenlignet jordlivet mellom for eksempel kompost og vanlig åkerjord. Vi fant også mye levende i åkerjord, men tilstedeværelsen av ulike organismer var mye større i skogsjord og kompostjord.

Jordlappen

Det var ikke bare meitemarker og bakterier som stod i fokus. Rådgiverne tok også den såkalte Jordlappen, geleidet av blant andre Kristian Ormset, VitalAnalyse og Eirik Kolsrud, NLR Østafjells. Dette innebærer å ta en slags helsesjekk av jorda, hvor man følger et skjema, slik at man kan komme tilbake og sammenligne etter noen år. Dette foregikk i felt hvor vi undersøkte vanlig eng med kløver vs. pionerblanding. (Pionerblanding har vekster med godt rotsystem, f.eks. blodkløver, honningurt og vintervikke.) Vi gjorde også undersøkelser mellom beite og jordekant. Undersøkelsene gikk ut på å sjekke jordstruktur, rotutvikling, vanninfiltrasjon, plantehelse, jordorganismer, lagelighet m.m. Der det er god rotvekst og mye meitemark ser vi at jorda har bedre infiltrasjonsevne og bedre struktur.

Kunnskapsformidling

Nå blir det opp til oss rådgiverne hvordan vi kan føre kunnskapen videre til medlemmene våre, og gi økt forståelse for jordbiologien og dens viktighet. En måte å gjøre dette på er å gå til anskaffelse av penetrometer som er enkelt i bruk, og som enkelt gir en visuell forståelse. Samtidig kommer man langt med en spadeprøve. Dette kurset har i alle fall gitt oss økt kunnskap og inspirasjon til å ha mer fokus på hva som skjer under jordoverflaten. Når det først er skjedd pakkeskader har vi dessverre få tiltak, men mulighetene er bruk av kompost og jordløsning samt dyrking av åkerbønner, oljevekster eller pionerblanding. Det viktigste vil allikevel være å ha fokus på de forebyggende tiltakene for å unngå jordpakking som lagelighet, bruk av faste kjørespor, vekstskifte, ta vare på det organiske materialet, ha godt drenert jord, og nevnte vi lagelighet?? Det har vært et lærerikt kurs med inspirerende foredragsholdere, som er tydelig engasjert i sitt fagfelt. Vi har også fått innblikk i arbeidet som har skjedd i prosjekt gjennomført av Foregangsfylket for Levende Matjord (Ved Øystein Haugerud, Fylkesmannen i Buskerud og Eirik Kolsrud, NLR Østafjells.)



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.