Miljøtiltak i andre land

04.11.2016 (Oppdatert: 04.11.2016) Inga Holt, Stine Vandsemb

Det er mange land som gjør tilsvarende innsats som Norge med vannområdearbeid. I England, hvor største forurensingskilde er avrenning og husdyrgjødsel, fokuseres det på å hindre jordtap, samt spredeteknikker og lagerløsninger for husdyrgjødsel.

Beitende kyr, Belted Galloway. Foto: Inga Holt

To av våre miljørådgivere har vært på studietur til England. Området som ble besøkt, i Lake District, har høy husdyrtetthet og det var stort sett grasproduksjon. Selv om vi ser på gras som effektivt for å hindre avrenning, er det utfordringer med jordpakking. Dette fordi det i grasproduksjonen blir mye kjøring. Selv om jorda var godt drenert ble det med cirka 1200 mm som årsnedbør, og lange hellinger store både jord- og fosfortap.

Effektive tiltak

Tiltak som var satt inn var avskjæring av vann flere steder i helningene. Dette var grusa/støpt små vannveier som ledet vannet tidligere ut av jordet. I Norge setter vi gjerne ned en kum i stedet. Andre anbefalte tiltak var tak på gjødselkum, injektorspredning av husdyrgjødsel, buffersoner, planting langs bekker, og inngjerding av bekker. Etter at 70 prosent av tiltakene var satt inn, var det 30 prosent mindre sedimenter i bekken.

Bekkekanter

Som i Norge er det utfordringer med erosjon fra bekkekanter. Mange av elvene ble retta ut for cirka 200 år siden, og det er nå problemer med elvene som jobber seg tilbake til sitt gamle løp. Grunneierne har tilbud om å bli med i «Habitat protection programme», som er en frivillig ordning hvor man får støtte til å gjøre elvene buktende igjen. Det plantes samtidig mye trær. Vi så på et sted hvor 2 kilometer elv var gjort 30 prosent lengre og det var plantet intet mindre enn 30.000 trær av 15 ulike treslag. Det var ikke så lenge siden disse tiltakene ble satt ut i live, og det er litt tidlig å se hvor effektivt det er. Tiltaket er gjerne plasskrevende, men når man til stadighet får gjerder som henger i løse lufta er man på søken etter løsninger.

Poengsystem

Bøndene får et grunntilskudd på 170 pund per hektar, tilsvarende vårt produksjonstilskudd, ved å oppfylle visse miljøkrav. Dette bygges på et poengsystem. For eksempel gir reparasjon av steingjerder en viss poengsum. I tillegg kan en søke på ekstra tilskudd for å gjøre ytterligere tiltak, tilsvarende vårt regionalt miljøprogram, og dette vil bli prioritert til mest sårbare områder.  Dette førte til mange tiltak også på kulturlandskap, for eksempel lyngbrenning på «the moors», fritt oversatt lyngheiene. Det førte igjen til god tilrettelegging for turisme.

Eksempelbruk

Det er også miljøprogram i England, også her er dette frivillig. Arbeidet med vannrammedirektivet står sentralt også her og det drives miljørådgiving for bøndene, som et samarbeid mellom ulike fagmiljøer innen jordbruk og miljø, og vannforvalterne i området. For eksempel gjennom Yorkshire water som leverer vann til hele Manchester. Rådgiving skjer både via grupper, en til en, og med markdager med for eksempel maskindemonstrasjoner. Dette er mye likt som vi jobber her hjemme. Det er fokus på hva som er de kritiske arealene og hvor det vil være mest hensiktsmessig å sette inn tiltak. Vi besøkte en gård som var «Model farm» som hadde vært med 10 år i miljøprogrammet. Gården ligger i Yorkshire, hvor 15 prosent av bekken er definert med god økologisk tilstand. Dette var en «fjell-gård» hvor de hadde satt inn en rekke tiltak. Det var innført gamle grasarter, det var byttet kurase til Belted Galloway og husene var reparert med gamle teknikker. For å bekjempe ugras i beitene brukte de en maskin med børster med Roundup, slik at bare høyt ugras døde. Grunneieren var fornøyd med tiltakene, men det er usikkert om alt dette hadde blitt gjennomført uten så stor støtte fra rådgivingsapparatet og tilskuddssatsene.

Måloppnåelse

Vannområdet ledes, som i Norge, av en prosjektleder som koordinerer oppgaver og overvåking. En som jobbet tett på dette, er forsker Paul Kay, ved universitetet i Leeds, som arbeider med overvåking av avrenning fra jordbruk. Han presiserte at det i miljødebatten og miljøordningene er fokus på husdyrgjødsellager og spredning, jordpakking på grunn av tunge maskiner og en ordning de kaller sensitiv gårdsdrift. I England stammer cirka 70 prosent av nitrat- og 30-50 prosent av fosfor-forurensningen fra diffus vannforurensning fra landbruket. I nedbørfelt som responderer raskt på nedbør vil en forvente raskere respons på vannkvaliteten. Der det settes inn mange tiltak er det relativt rask nedgang på nitrogen i bekken, men effekt på fosfor tar lengre tid. Det ble poengtert viktigheten av at systemene er langvarige og forutsigbare for å kunne satse på å endre produksjonssystemet. I England har de begrensninger i bruk av husdyrgjødsel, og det skilles mellom om det er åpenåker eller grasproduksjon. Der det dyrkes korn, i lavlandet, er det et stort fokus på presisjonsjordbruk. Tross mange tiltak mente Paul Kay det var urealistisk å nå god økologisk tilstand i alle bekkene uten at dette vil koste ekstremt mye penger. I England er det også behov for mer overvåkning samt at flere tiltak må settes ut i live fremfor å prate om det.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.