Enga – drøvtyggerens største kilde til protein

VIKTIGE PROTEINER

Økologisk kraftfôr et dyrt, proteinkildene er importert fra utlandet og det er få kraftfôrslag å velge mellom.

I tillegg er det begrensninger på hvor mye kraftfôr en kan bruke, og med nytt økoregelverk strammes det inn på hvor stor andel av fôret til drøvtyggerne som må komme fra egen region.

Alt dette er med på å løfte enga opp som en enda viktigere proteinkilde i et økologisk driftsopplegg framover.

LAVT PROTEININNHOLD I FØRSTESLÅTTEN.

Det har lenge vært en vedtatt sannhet at økologisk eng har et lavt proteininnhold, spesielt i 1. slåtten, og ser man på gjennomsnittstall for fôrprøver her til lands så ser det ut til å være hold i dette.

Kuvomma trenger 130-140 gram råprotein for å fungere optimalt, og 1. slått fra økologiske enger har ofte inneholdt 120-130 gram råprotein. Det har heller ikke vært uvanlig å se enda lavere råproteinverdier i økologisk grovfôr.

Dette skyldes både lavere nitrogengjødslingsnivåer enn i konvensjonelt landbruk og at mye av nitrogenet i husdyrgjødsla er organisk bundet.

Organisk bundet nitrogen er ikke direkte plantetilgjengelig, men må brytes ned av bakterier før det blir plantetilgjengelig. Disse bakteriene liker å ha det forholdsvis varmt før de er i full vigør etter vinteren. Og på toppen av dette liker også kløveren at det er godt og varmt, så den kommer også seint i gang om våren. Disse to faktorene bidrar derfor til at råproteininnholdet i grovfôret ofte er høyere i 2. og 3. slåtten i økologisk grovfôrdyrking.

Graset har i tillegg en biologi som gjør at råproteinet synker med generativ utvikling (se figur 1), og det blir mer fiber og mindre protein med økende utvikling av graset.

TA VARE PÅ RÅPROTEINET

Det viktigste og enkleste er å ta vare på det råproteinet du har. Sørg for å få god og rask fortørking og ensileringsprosess. Syre er den metoden som sikrer raskest pH-senkning og dermed at det ikke skjer en nedbrytning av proteinet i massen.

Det er mulig å få til dette uten syretilsetting, men det stiller større krav til rett tørrstoffnivå (over 35-40 % TS og rask fortørk, maks et døgn), antall lag plast (minimum 8 lag) og generelt gode forhold for melkesyregjæring (renslighet, ikke jord eller skitpartikler inn i fôret).

I fôrprøvene analyseres det for amoniakk (NH₃), og om det er mer enn 80 gram NH₃ pr. kg N har det foregått en nedbrytning av proteinet i surfôret som ikke er ønskelig. Ligger du jevnt høyt på amoniakkinnhold, så bør du gjøre en evaluering av fortørking- og ensileringsprosessen for å se om det er tiltak som kan gjøres.

VIT HVA SLAGS RÅPROTEIN- OG ENERGIINNHOLD DU HAR

Langt fra alle som driver med økologisk grovfôrproduksjon tar ut fôrprøver, og tar man ikke ut fôrprøver vet man heller ikke hva slags råproteininnhold man har.

Så om du ønsker å sikre mer protein gjennom surfôret slår vi et slag for noe så enkelt som å ta ut fôrprøver. Særlig fra førsteslåtten, men helst fra alle slåttene så du vet hva du faktisk har tilgjengelig.

Da får du også sett noe om hva slags effekt du får av den gjødsla du gjødsler med, og man kan lettere vurdere de andre tiltaka for økt proteininnhold fôret.

HØST TIL RIKTIG TID

Det er viktig å være klar over at mengden fordøyelig organisk stoff (D-verdi) har betydelig større effekt på melkeproduksjonen enn økning i råproteininnholdet. Hvis du ønsker å redusere kraftfôrforbruket i fjøset ditt og holde deg på samme ytelse, eller å øke ytelsen med samme kraftfôrnivå, er det viktig å få høsta graset tidlig nok så du får en høy D-verdi.

Så om fôrprøvene dine viser lav energikonsentrasjon og lavt innhold av fordøyelig organisk stoff, er anbefalingen å først ta grep rundt høstetidspunktene for å få bedre fordøyelighet av fôret — gitt at du har nok areal og har fôr nok, vel og merke.

Graset har som nevnt et naturlig høyere innhold av protein ved et tidligere utviklingsstadium, så ved å høste tidligere får de fleste også et høyere proteininnhold i fôret.

HVORDAN KAN VI ØKE INNHOLDET AV RÅPROTEIN I 1. SLÅTTEN?

Økt nitrogengjødsling blir ofte holdt fram som en løsning. Dette kan benyttes også i økologisk, for eksempel ved å kjøpe pelletert hønsegjødsel eller få tak i gjødsel fra naboer. Men er det den eneste veien å gå?

I Danmark sprer flere økobønder all eller en betydelig større andel av husdyrgjødsla om våren, og satser på at jorda og kløveren gir nok nitrogen til de påfølgende slåttene. Så en omfordeling med en større tildeling av husdyrgjødsel på vårgjødslinga kan være et aktuelt tiltak for noen.

Noen gir også litt patentkali til noen av slåttene for å få nok kalium, særlig på jord med lavt-middels innhold av kalium. Ekstra svoveltilførsel i form av f.eks. polysulfat eller kieserit har vi per nå ikke noen forsøksresultater som tilsier at øker råproteininnholdet, men det kan i enkelte tilfeller gi avlingsøke, særlig på førsteslått.

FAS-statistikken (statistikk over alle fôrprøver som sendes inn til NORFOR systemet) har i flere år vist oss at det er fullt mulig å oppnå tilfredsstillende råproteinverdier også i økologisk førsteslått. Vi ser sammenheng mellom fôrenhetskonsentrasjon og råprotein, så et fokus på å høste ved begynnende skyting av timotei/dominerende grasart til førsteslåtten og andreslått etter 500-550 døgngrader etter førsteslått vil være et viktig grep å ta om det ikke allerede er gjennomført. En eventuell tredje slått bør slås etter dato slik at graset rekker å vintre skikkelig inn. Er du usikker på når dato for tredjeslått er i ditt område, snakk med din lokale rådgiver.

KLØVERMENGDE

Rett mengde kløver vil kunne bidra til mer råprotein i enga, særlig etter førsteslåtten.

Kløvermengde er lett å overvurdere, siden kløveren har blader som ligger vannrett og at den generelt har mindre tørrstoff enn graset. Når vi snakker om kløverprosent i enga er det alltid på tørrstoffbasis, og i en eng med 40 % kløver ser det gjerne ut som at det er 100 % kløver om en bare ser på enga.

KONKLUSJON

Tar du ikke ut fôrprøver? Begynn med det for å se hvordan du ligger an både med fordøyelighet av fôret og proteininnhold. Diskuter så disse fôrprøvene både med plante- og fôringsrådgiver om du er usikker på hvordan prøvene skal tolkes, og derfra kan man finne ut hva som er de riktigste tiltaka for din gård og din drift.